Islandske Småskrifter - 01.01.1927, Blaðsíða 25

Islandske inntrykk
17
cHlidin min fríSa,
hjalla meður græna,
blágresið blíða,
berjalautu væna,
á Jér ástar augu
ungur nam jeg festa,
blómmóðir besta!»
Jeg kunde aldri stá for dette «blómmóöir
besta», i et land som sandelig ikke var altfor
blomsterrikt. Da var det slutt med «det nok-
terne oie»; jeg sá den fattige engen rod og
blá og hvit av blomster; jeg, den fremmede,
syntes jeg var like innpá ham som sa: «Fager
er lien, sá at aldri sá jeg den jevnfager.»
I mange máter er det nok et annet land
nu enn Gunnar pá Lidarendes, et fattigere.
Gule ákrer» er ikke lenger á se pi Island, og
hvor der for lá «nyslátte tun» en sommerdag,
kan der nu være odemark. Yulkanene har
vært slemme; men det er mere lokalt. Det
verste for Island har vært tapet av skogen
Skánselslost blev der hugget i den, og siden
gikk sauene og odela ungskuddene. Men der-
med fikk stormen tak pá den tynne torv, og
vendte den, og da. begynte den bare jord á
fyke vekk, og tilslutt lá grusmark eller lava-
grunn tilbake. Slik gikk det altfor mange
steder; man kan stá pá Oddi pá sydlandet,
engang en av Islands storste gárder, hjemmet