Islandske Småskrifter - 01.01.1927, Blaðsíða 30

22
Islawdske inntrýkk
«velkonunen» svarer det islandske «komið þér
nú sælir og blessaðir», — «kom nu lykkelig
og velsignet»; og det stadige tilleggsord «gode»
eller «min», nár man kaller pá nogen (Olafur
gódi! Ólafur minn!), virker med til á gi et
sikkert inntrykk av nærhet og velvilje. Det
er mulig, at denne fortrolige form er et na-
turlig vern mot den ensomhetskjensle som
landskapet má inngi.
Min mest «norske» oplevelse pá Island
hadde jeg kanskje i Reykjavikdomkirke, samme
dag som jeg kom frem. Da jeg horte prestens
takkebonn: «Lofaöur sé Guð, drottin vor»,
horte det leve og sá det gripe, det gamle
norske sprog soin for mig hadde vært bare et
dodt, lærd tungemál, — da var det som om
árhundrer vek bort, som om jeg sá min egen
folkeætt langt ned pá stammen.
*" Det er bare sorgelig, at forbindelsen mel-
lem Norge og Island er sá liten. Freíidefol-
kene vet ikke stort om hverandre, og underlig
planlost har samkvemmet mellein dem vært.
Selv nu spiller Danmark en langt storre rolle
for Islands kulturelle liv enn Norge, flere
dansk-islandske foreninger er i flittig virksom-
het, og en nordmann som besoker Island vil
forstá at Danmark, tross alt som blev for-
somt, har gjort en god del for landet; og han