Náttúrufræðingurinn

Ukioqatigiit

Náttúrufræðingurinn - 1998, Qupperneq 58

Náttúrufræðingurinn - 1998, Qupperneq 58
1. mynd. Ljósmyndir voru notaðar við talningar á dýrum og mat á þekju þörunga á klapparbotni í Straumsvík. Myndavélin situr á 50x50 sentimetra ramma, sem afmarkar talningareit. A myndinni, sem tekin var á 9 metra dýpi, má sjá nokkrar stórvaxnar lífverur sem stundum setja svip sinn á klapparbotn við Island. Rauð-gulleitu kúlurnar eru eplamöttlar ("Halocynthia pyriformis) en á myndinni eru einnig nokkur fölgul eintök náhandar (Alcyonium digitatumj. Náhöndin er sambýli fjölmargra sepa. Dýr sem er við ramma nálœgt dýptarmœli hefur sepana inndregna, en dýrin fyrir miðbik myndarinar hafa sepana úti. - Photographs were used to calculate numbers of animals and the cover ofthe algae on the subtidal rocky bottoms in Straumsvík cove. The camera rests on a 50x50 cm frame, delimiting the quadrats. In the photograph, taken at 9 meters, one can see some large species, which may characterize rocky bottoms in Iceland. The yellow-reddish bulb- slutped animals are the tunicate Halocynthia pyriformis. Also visible are several specimens of the dull orange coelenterate Alcyonium digitatum, often referred to as Dead man’sfin- gers. The animal close to the depth meter has withdrawn its polyps, while other specimens have their polyps extended. Ljósm./photo: Líjfrœðistofnun Háskólans/Institute of Biology. flöt með 100 punkta í 10 línum og þekja einstakra þörungategunda og þekja botn- fastra lífvera (hveldýr, aða, mosadýr o.fl.) metin út frá þeim fjölda sem snerti hvern punkt, auk þess sem hreyfanlegar lífverur, svo sem sniglar, krabbar, o.fl., voru taldar. A klapparbotni er einnig að finna fjölda smávaxinna lífvera. Þær halda sig gjarnan inni á milli greina þörunga eða sitja í gjótum og holum í botninum. Agæt leið til að ná svona dýrum er að safna þöngulhausum eða festum þarans og tína úr þöngulhaus- unum fjölbreytilegt lífríki. Kafari safnaði þöngulhausunum, yfirleitt á sömu stöðum (þó á 4,5 og 7 m dýpi 300 m frá kerbrotagryfju), og Ijósmyndir voru teknar. A hverri stöð voru teknir þrír þöngulhausar og þeir settir aðskildir í söfnunarpoka. Á rann- sóknastofu voru þöngulhausarnir vegnir og ummál þeirra metið. Lífverur voru síðan tíndar úr þeim, greindar og taldar. Sem mælikvarði á fjölbreytileika var 216
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132

x

Náttúrufræðingurinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Náttúrufræðingurinn
https://timarit.is/publication/337

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.