Andvari

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Andvari - 01.01.1907, Qupperneq 127

Andvari - 01.01.1907, Qupperneq 127
Fiskirannsóknir 121 til hennar af útlendinga hálfu hér við land, séð skip- unum fara fjölgandi og fleiri og fleiri þjóðir taka þátt í henni, jafnvel Frakka, sem um langan aldur hafa öðrum þjóðum fremur stundað seglskipaveiðar liér við land. Hin gamla veiðiaðferð þeirra lieíir ekki getað staðist samkepnina við brezka og þjTzka botnvörpuveiði og — við sildarbeituna á íslenzkum þilskipum. Menn hafa séð hin miklu aílauppgrip á útlendum botnvörpungum og heyrt mikið, bæði satt og ýkt, um ágóða útlendinga af þessari veiði hér við land. Ágóðinn er eðlilega mjög upp og niður, eins af þessari veiði og annari, en nákvæmar og áreiðan- legar skýrslur um það efni er mjög erfitt að fá1. Hér skal því ekki farið frekara út í það atriði, en íhuga nokkuð ýtarlegar yfirburði þessarar útgerðar og annmarkana á henni í samanburði við seglskipa- útgerðina. Það er sameiginleg ósk allra fiskimanna að fá sem mestan afla á sem skemstum tíma og með sem minstri fyrirhöfn og sú veiðiaðferð, sem getur einna bezt uppíylt þessa ósk, er botnvörpuveiðin. Það mun mörgum landanum hafa miklast að sjá þann feikna afla, er innbyrtur hefir verið í einu á botnvörpung- uiu hér í Faxaflóa, með svo að segja engri fyrirhöfn: Vörpunni kastað út og hleypt í hotn, hún svo dregin i 3—4 kl.stundir og svo dregin upp með gufuafli, með »sekkinn« svo fullan af íiski, að orðið hefir að rista á hann og sleppa nokkru af fiskinum, tif þess 1) í enska fiskiveiöablaöinu Fish Trades Gazette liefi eg alloft séö skýrslur frá aðalfundum ýmissa brezkra botnvörpuútgerðar-félaga og hefir ágóöinn, sem ákveðið hefir veriö aö borga hluthöíum (dividende) tiðast verið 10—15°/o, liæst 25°/o, en hann verður lika stundum enginn. Dr. Schmidt segir i bók sinni, Fiskeriundersögelser ved Island, að skip sém fiska við ísland muni að jafnaði afla fyrir 3—600 pd. sterl. i útivist, þó séu þess dæmi að skip liafi annarsvegar aflað fyrir 1100, en liinsvegar ekki fyrir meira en 60 pd. (þó ekkert liafi orðið að). í febrúarlok 1907 aflaði 1 skip frá Hull góðan skarkola úti fyrir VestQörðuin fyrir 1200 pd. 15 daga útivist.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166

x

Andvari

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Andvari
https://timarit.is/publication/346

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.