Uppeldi og menntun - 01.01.1997, Qupperneq 140

Uppeldi og menntun - 01.01.1997, Qupperneq 140
SAMSKIPTAHÆFNI NEMENDA ___________________________________________ HVERNIG ÞJÁLFUNIN FER FRAM Þjálfun nemenda fer fram í umræðutímum tvisvar til þrisvar í viku á fimm til sex vikna tímabilum, einu til tveimur á vetri. Þessi kerfisbundna þjálfun fer þannig fram að nemendur standa frammi fyrir ákveðnum vanda í tengslum við vináttu eða ágreiningsefni sem leysa skal. Það getur verið tilbúið, hliðstætt aðstæðum sem hendir þau gjarnan í daglegum leikjum og störfum, og einnig vandi og/ eða ágrein- ingur sem þau eru þá stundina að kljást við í eigin hópi. LAUSNA LEITAÐ EFTIR ÁKVEÐNUM ÞREPUM Lausn er náð fram eftir ákveðnum skrefum sem nemendur eru kerfisbundið þjálf- aðir í að fara eftir. í fyrsta lagi þarf að greina vandann. Nemendur ræða um klípu, tilbúna eða úr eigin lífi, og skilgreina hvaða vandi er þar á ferð. Lagt er mikið upp úr því að menn rökstyðji tilgátur sínar. í öðru lagi ber að athuga líðan þeirra sem málið varðar og skoða hvers vegna viðkomandi líður á þann hátt og reyna þannig að setja sig í spor þeirra. I þriðja lagi þarf að finna mögulegar lausnir í stöðunni, rökræða og rökstyðja hvers vegna þær lausnir eru góðar. í fjórða lagi þurfa nemendur að koma sér saman um bestu lausnina. Þeir þurfa að rökstyðja tillögur sínar eins og áður og gera sér síðan í hugarlund afleiðingar þess að velja ákveðna leið til lausnar. Við beinum athygli barnanna að atvikum sem gætu komið upp ef þessi eða hin leiðin yrði fyrir valinu. Hvað gerist ef vandinn leysist ekki með þessari niðurstöðu? Hvað tökum við þá til bragðs? ÁHERSLA Á RÖKSTUÐNING Lögð er mikil áhersla á að örva rökhugsun barnanna, fá þau til að rökstyðja svör sín og velta málinu fyrir sér frá mörgum hliðum. Þau eru einnig látin leika atvik sem varða samskipti, skrifa ritgerðir, sögur og ljóð og vinna myndrænt. Þannig er þessi vinna fléttuð inn í daglegt nám þeirra, svo sem í íslensku, kristnum fræðum, sam- félagsfræði, landafræði og sögu. Viðfangsefni í þessum námsgreinum, sem varða samskipti, gildismat, deilumál, viðhorf, fordóma og kúgun, eru tilvalin til að ræða og skoða frá mörgum sjónarhornum. MAT Á STARFINU Bæði nemendur og kennarar leggja mat á starfið. Nemendur skoða hvað hefur gengið vel, hvað þeir hafa lært og hvort þeim þykir verkefnið áhugavert og/eða skemmtilegt. Dæmi um svör nemenda við því hvað þeim finnst þeir hafa lært: Ég hef lært að pegar maður leysir vandann, pá líður manni betur. Mér fannst samvera skemmtileg. 138 I
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168

x

Uppeldi og menntun

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Uppeldi og menntun
https://timarit.is/publication/581

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.