Ráðunautafundur

Ataaseq assigiiaat ilaat

Ráðunautafundur - 15.02.1992, Qupperneq 120

Ráðunautafundur - 15.02.1992, Qupperneq 120
110 Vökvun - Leyndardómur vikursins Á grundvelli þeirra mælinga, sem áður var getíð varðandi vatnsheldni vikursins, tel ég að lykillinn að vel heppnaðri ræktun í vikri felist í sterkum hárpípukröftum og að tiltölulega lítíð er um mjög laust bundið vatn. Mælingamar benda sterklega til þess að unnt sé að halda nær stöðugt mjög góðu hlutfalli á milli vatns og lofts í vikrinum, óháð veðurfari og plöntutegund. Til að svo geti orðið verður stöðugt að vera til staðar ákveðinn vatnsforði neðst í rótarbeðinum. Háipípukraftur vikursins sér síðan um að flytja vatnið úr forðabúrinu og upp eftir rótarbeðinum í takt við vatnsupptöku plantnanna. Með öðrum orðum þá getur vikurinn vökvað sig sjálfur! Með þessu móti hafa rætur plantnanna ekki bara stöðugt aðgang að auðteknu vatni heldur einnig að nægu súrefni. Vökvunin felst síðan í því að fylla á vatnsforðabúrið þar til renna tekur út úr. Sé vatnið mjög gott og hreint, án óæskilegra efna/salta, mætti miða við um 10% umframvökvun. Umframvökvunin þyrftí að vera því meiri sem meira er af óæskilegum efnum/söltum í vatninu til að draga úr hættunni á að þau komi tíl með að safnast fyrir í rótarbeðnum. Einn meginkostur vikurs fram yfir steinull er hversu mun auðveldara er að halda honum alltaf jafn rökum, allan sólarhringinn, óháð veðri og þroskastígi plantnanna. Svo fremi að tíl staðar sé grunnt vatnsforðabúr neðst í beðunum, sjá hárpípukraftamir um að soga vatnið upp í beðin og halda þeim alltaf jafn rökum. Steinullin rokkar hins vegar á milli þess að vera rennblaut, strax eftir vökvun, og yfir í að vera hálf þurr, rétt fyrir vökvun. Til að draga úr þessum sveiflum þarf því að vökva steinullina mjög oft, en lítið í hvert sinn. Undirbúningur beða og rœktunar Ymsir möguleikar koma til greina við hönnun og uppsetningu vikurbeðanna og eru því eins og vænta má ýmsar hugmyndir uppi þar að lútandi. Sökum þess að raunveralegar tilraunir era enn skammt á veg komnar er í dag ekki mögulegt að slá neinu föstu um að einhver ein aðferð sé sú besta. Það er því ekki ætlun mín að fullyrða neitt þar um, heldur eingöngu að setja fram eigin skoðanir og ber því að skoða þennan kafla í því Ijósi. Áður en hafist er handa við að útbúa vikurbeðin þyrfti að sótthreinsa jarðveg gróðurhússins mjög vel til að fyrirbyggja hugsanlegt smit rótarsjúkdóma. Að því loknu þarf að slétta gólfið sem best, þannig að sem minnst verði um lægðir og dældir í því, og kostur er að lítill halli sé á gólfinu. Ástæðulaust er þó að mínu mati að fara út í mikinn jarðvegsflutning því eins og ég mun síðar víkja nánar að ættí að vera unnt að hanna beðin
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220
Qupperneq 221
Qupperneq 222
Qupperneq 223
Qupperneq 224
Qupperneq 225
Qupperneq 226
Qupperneq 227
Qupperneq 228
Qupperneq 229
Qupperneq 230
Qupperneq 231
Qupperneq 232
Qupperneq 233
Qupperneq 234
Qupperneq 235
Qupperneq 236
Qupperneq 237
Qupperneq 238
Qupperneq 239
Qupperneq 240
Qupperneq 241
Qupperneq 242
Qupperneq 243
Qupperneq 244

x

Ráðunautafundur

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ráðunautafundur
https://timarit.is/publication/1260

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.