Reykjavík - 20.08.1910, Blaðsíða 3

REYKJAVlK
139
[(
Til allskonar
heimilis-notkunar.
ErviÖi viÖ þvott o.g
ræstingu á heimilunum
verður helmingi minna,
þegar Sunlight sápan
er notuð.
1686
UnDlin
í Bergstaöastræti 3
heldur áfram næstkomandi vetur
með líku íyrirkomulagi og áður,
nema hvað þýsku og handavinnu
verður bætt við námsgreinarnar,
ef nógu margir nemendur óska
þess.
Omsóknir sjeu sendar til undir-
ritaðs fyrir miðjan október.
Skólinn byrjar fyrsta vetrardag.
Reykjavík, 2/7 ’10.
Magnússon.
í ISer^itaðaKtr. 3 heldur áfram
næstkomandi vetur með sama
fyrirkomulagi og að undanförnu.
Um undanþágu fyrir skólaskyld
börn þarf ekki að sækja í þennan
skóla (sbr. staðfestingu hans 31/s
1910).
Revkjavík, 10. ágúst 1910.
Asgr. Magnússon. j
hvis De skriver strax. Saa længe som
de 10,000 exemplarer i tilbudf»t rækker,
vil jeg sende den frit til de som er
lidende og syge paa noget vis, til den som sna-
rest tilskriver mig og besknver sin sygdom. Denne
bog indeholder 101 sider praktiske oplysninger og
professionelle raad, som enhver skandinavisk mand
og kvinde burde kjende. Bogen beskriver alle
sygdoinme, förklarer alle symptomer, giver orsa-
gen til de íorskjellige sygdomme, omtaler livordan
cfe kan forebygges, og fórklarer hvor mange syg-
domme kan blíve helbredet i Deres eget hjem.
Hvis De nu onsker at blive tilbagegivet fuldkommen
helse og forblive frisk og stærk,' saa er dette den
rette bog for Dem og den er aldeles fri.
\h íreitipy er Deres Gevinsf.
Min professionelle og finansielle fremgang har
værct underbar. Det har lyktes langt over min
forventning at gjore godt i denne verden, og at
hjælpe lidende medmennesker. Jeg har erhvervet
ikke saa faa jordiske eiendele, nvorfor jeg er tak-
nemlig. For at bevise denne min taknemlighed, og
hvor hojt jeg vurderer de gaver, som er skjænket
°g det store held som jeg har havt under min
praxis som læge, har jeg besluttet at vise mine
medmennesker en stor velvilje. Jeg har beslut-
tet gratis at hjælpe syge og lidende. Min plan er folgende: Jeg
lover bestemt at bortgive 10,000 Skandinaviske, Raadgivende
Lægeboger for hjemmet, samt desuden 10,000 frieforsogsbehand-
linger til de förste 10,000 personer, som tilskriver mig og beskriver
6in sygdom. Kun et medlem i hver familje bor anmelde sig.
[n iri forsöysbehandiing for Dem.
Den frie forsogsbehandling indeholdcr ikke bare en slags medicin,
men den bestaar af mange forskjellige slags, som je'g finder er
nodvendig for Deres tilfælde. Mediciner, som kominer at virke
direkte paa det syge sted, velgjorende mediciner, som vil have en
fordelagtig virkning paa hele systeinet, mediciner som gaar til roden
Fraklip denne coupon, stryg under de sygdomme som
af sygdommen og borttagcr aarsagen. Lægemidlerne,
som jeg vil bortskjænke er ægte, virkningsfulde og
helbredende; de er resultatet af nutidens lægeviden-
skab. Jeg har helbredet mange andre. Jeg önsker
at bevise at jeg ogsaa kan helbrede Dem. Vil
De nu lade mig bevise det paa min egen risiko
og inin egen omkostning?
Syydomnie m jey behandíer.
Jeg paastaar ikke at kunne helbrede kræft, sped-
alskhed eller uhelbredelige sygdomme, men jeg
paastaar at kunne helbrede — og gjor det —
rnange sygdomme, som af andre læger aijses uhel-
bredelige, vanskelige, kroniske sygdomme. leg
har helbredet tusinaer kroniske sygdomstilfælaer,
inange som det har mislyktes andre at helbrede. Jeg
oiisker at bevise hvad min behandling kan gjore for
Dem. jeg 0nsker at gjore Dem frisk och stærk igjen.
Den frie forsögsbehandling er det bedste og
mest talende bcvis. Jeg sender den til Dem absolut
omkostningsfrit. Jeg betaler seiv alle omkostninger.
Vil De blive en af de 10,000 som kommer at antage
dette liberale tiibud, saa tilskriv mig nu i dag, ja
nu saasnart De har Iæst tribudeL
leg forlanger

jeg modtager ingen betalnir.g, ikke ett ene-
ste öre, hverken for bogerne eller de frie forsogs-
behandlinger, som jeg har besluttet at bortgive til de lidende og syge.
Jeg onsker at bevise, at min hjemmebeha'ndling kan gjore for Dem,
livad den har udrettet i tusinder andre tilfælder. Ved at bevise Dem
min duelighed, haaber jeg ogsaa at faa bevise den til Deres venner
og nabeer. Hvis jeg kan hjælpe Dem, hvis jeg kan helbrede dem,
onsker jeg Deres venskab og Deres taknemfighed — jeg vil at De
skal sige et velvilligt ord om mig til Deres naboer og venner, naar
De har anledning dertil. Dette er a!t hvad jeg foríanger af Dcm.
Naar jeg siger frit niener jeg frit.
I spWger Eder: Hvem er doktor K?dd? Han tog sin Doktors-
examen i Medicinska Universitetet i Edinburgh, Skottland, fik sine
Amerikanska Doktorsdiplom ved universiteten i Staterna New York,
Maryland og Iudiana, hvor han tildeltes de hogste udmærkelser,
kaltes som protessor i patalogi og anatomi til universitetet i Edin-
burgh, men foretiak at blive i de forenede Stater, hvor han allerede
havde erholt en aldeles enorm praxis.
henvsser til Deres tilfælde, udfyid couponen og send den til
Rheumatisme,
Gigt,
Hudutslet,
Skrofler,
Katarrh,
Vattersot,
H æm orr h o id er,
Neuralgi,
Kroniskhoste,
Diarre,
Forstopning
Dyspepsi,
Hodepine,
Svage lunger,
Faldesyge,
Nyresygdom,
Blæresygdom,
Hjertesvaghed,
Urent blod,
lívindesygdomme,
Uvirksom lever,
Delvis lamheci, ^
Lungekatarrh,
Nervositet,
Prostatis,
Mavekatarrh,
Tarinkatarrh,
Malaria,
Finner,
Asthma, (Aandcnod).
Dr.JamesW. Kidd. Rooms 455 Y. Kidd Buifding. FortWayne, Ind. U. S.Á.
Dr. !<idd! Vær saa venlig at sende mig aldeles omkostningsfrit og portofrit Deres Skandi-
naviske Raadgivende Medicinske Lægebog paa 101 sider, samt en fri forsogsbeliandling for min
sygdom. Det er forstaaet at denne værdifulde bog og den frie forsogsbehandling ikke koster
mig noget, ikke et eneste ore, hverken nu eller senere, og at den paa ingen maade stiiler mig
i nogensomhelst forpligtelse til Dem.
(Skriv navn paa nedenstaaende linje)
(Adresse:)
(Alder)
(Hvor længe har De været syg?)
(Opgiv navn paa eller beskriv den sygdom, som de mest lider af.)
Observer! Hvis De foretrækker kan de opgive Deres tilfælde i et privatbrev til mig
Hrað átti hann yið?
„Jeg heyri sagt, ritstjóri, að
þjer
haflð kallað mig bæði ílón og þorpara
í blaðinu yðar“.
„Það er öldungis ómögulegt. Blaðið
mitt flytur eingöngu nýungar
38
an clag, og jeg varð að annast nm, að leggja snörur og annan
veiði-útbúnað, og raða niður fólkinu, og jeg varð að sýna
meiri vandvirkni í öllu nú en ella, vegna þess að nokkrar
tiginbornar konur höfðu lofað að heiðra veiðarnar með návist
sinni. Jeg tók þess vegna ekkert eftir því, að Christian prins
var ekki með í förinni, hann var þó ekki vanur að láta sig
vanta, þegar farið var á dýraveiðar. Jeg gerði allt eins og
hálf-ósjálfrátt, bara af vana, þvi að hugurinn var allur hjá
F'rederikku. Jeg hjelt, að jeg hefði heyrt hana gráta í hljóði
síðastliðna nótt, en jeg mundi ekki fyrir víst, hvort jeg hafði
heyrt það, eða hvort mig hafði dreymt það. Jeg man það
lika, að við veiddum stóran villigölt í snöru, eftir að liann
hafði drepið nokkra af hundnnum okkar. Útlendur þjóð-
höfðingi einn veitti honum banalagið, og litlu síðar hjelt
allur hópurinn til Elcksborgarslots, og settist þar að veizlu.
En jeg skundaði heimleiðis. Einhver óskiljanlegur kvíði
gagntók mig allt í einu, þegar jeg var að troðast gegnum
greniskóginn. Jeg hafði ósjáltrátt valið þá leiðina, eins og jeg
vildi fyrir hvern mun ná sem fyrst heimili mínu. Jeg reif
mig og særði hvað eftir annað á greinum trjánna — en jeg
gaf því naumast gaum. Jeg var orðinn sprengmóður, þegar
jeg nam staðar undir iinditrjenu við brunninn. Ógeðslegt
hálfrökkur grúfði yfir húsinu og yflr krónum trjánna, en með
því að ró og friður hvíldi yfir öllu, og allt virtist vera eins og
það átti að sjer, Varð jeg smám saman rólegri í skapi. Jeg
laumaðist inn um hliðið og heim að húsinu, og klifraði upp
i trje fyrir utan gluggan hennar, því að mig langaði til að sjá,
hvað hún hefðist að í einverunni.
Fyrst í stað sá jeg ekki neitt, því að það var svo dimmt
inni, og augun urðu að venjast myrkrinu. En svo------------—
Jóhannes! Jeg skil ekkert i því, hvernig jeg komst niður,
35
Hún laut höfði, eins og hún væri að samsinna mjer í þessu,
en hún svaraði ekki einu orði, og ekki leit hún heldur á mig.
»Þjer þykir vist gaman að hvíta fálkanum mínum,
Frederikka?« mælti jeg. Jeg hefði fúslega viljað gefa henni
fálkann, úr þvi að hún liafði gaman af honum. Jeg hefði
viljað gefa aleign mina til þess, að sjá hana brosa, heyra hana
hlæja — nú, er jeg hafði heyrt,|hve hlátur hennar var skær
og hljómfagur.
Hún leit allt í einu upp, eins og þetta kæmi henni
á óvart.
»Jeg átíi svona fálka, þegar jeg var heima«, mælti hún
í hljóði. Svo stóð hún upp allt í einu og mælti: »Það er
komið yíir miðnætti, og þú átt að fara snemma í skóginn í
fyrramálið«.
Mig sárlangaði til þess, að opna hugskot mitt fyrir henni.
Mig sárlangaði til þess, að grípa i hvítu, fallegu höndina
hennar, og segja: »Hvers vegna ertu svona kuldaleg, svona
fálát við mig? Og hvers vegna sjest aldrei bros á vörum þjer,
þegar við erum saman? Nú veit jeg þó, hve hlátur þinn er
hreimfagur, liversu augu þín geta ljómað af ánægju, og hve
yndislega þú getur roðnað í framan. Segðu mjer, hvað þig
vantar. Jeg skal veita þjer allt, allt sem þú girnist. Líttu
bara vingjarnlega til mín, þótt ekki sje nema að eins einu
sinni«.
En jeg þagði. Jeg hafði einmitt ekki vit á að spyrja.
Ó, bara að jeg hefði ekki þagað. Bara, að jeg hefði sagt það,
sem mjer bjó i brjósti, þá hefði máske allt farið vel. En
hláturinn hennar fylgdi mjer, bæði í vöku og svefni; í vöku
og svefni heyrði jeg hljómskæru röddina hennar: »Ivroppaðu
i það, fuglinn minn!« »Kroppaðu í það, þrjózkuseggurinn
þinn!«