Fríu Føroyar - 20.06.1942, Blaðsíða 1

Fríu Føroyar - 20.06.1942, Blaðsíða 1
NUMMAR 7 Innivist her hava øll sum krevja, at fødilandid skal gerast frítt og Føroyingar sjálvrádandi. 20. JUNI 1942 Ábyrgd hevur bladskrivarin Andrias Ziska Telef. 337 Tórshavn. 1. ÁRG. Móti bjartari tíðum. Tað berst okkum fyri, at henda dapra tiðin vit hava haft og hava enn, tó nú ikki verður so langlivað; men at tað ber fram móti bjartari tíðum. Eins og eitt fint instrumcnt kann visa regn, storm og aftut góðveður, soleiðis er eisini mannakenslan, ið ávirkar mannasinni. Vit Føroyingar hava nógv at gleða okkum til í framtið- tni. Vit kunna ikki einans vóna, at veraldarbardagin. ikki verður langlivandi, men vit hava uú eisini ta gleðisvón, at Føroyingar í hesum døgum vilja semjast og sameinast so nógv, at Føroyar vera milhim øll tey lond ið fáa frlheit. Lat okkum menna okkuni til tess, at Føroyingar sum eitt sameint fólk krevur frælsi og vil teljast sum frítt fálk mtllam allar heimsins friu tjóðir uú, og tá bardetgin endar. Færcejpjfies Valutci~€>en.tv€il. • »Tingakrossur« seinasta mikudag, gevur Føroyihgum eina mynd av fyriskipanini viðvíkjandi vørutilfluttninginum í oyggj- arnar. Viðvikjandi landshandlinurn, F'ærøernes offentlige Vare- forsyning, eru í 1939 tvey uppskot viðgjørd á løgtingi. Uppskot I. var frá meirilutanum : P. M. Dam, J. P. Hen- riksen, Chr. Holm Jacobsen, Joen Rasmussen og A. Samuelsen, og tað er samtykt í løgtinginum tá. Henda samtykt er tí grundarlagið, ið Iagt var tá ófriðurin brast á, og hevur' henda samtykt tí verið avgerandi fyri lív okkara, hvønn einstakan Føroying, hesi skjótt umlidnu 3 árini. Teir, .ið sendu uppskotið inn á tingborið høvdu valgt sínamillum, (tað er flokkanná millum) at innsendarnir skuldu vera vørunevnd saman við anitmanninum, meðan tingsetan vardi. 3 tingflokkar hava tí givið uppskot til og samtykt hetta grundarlag tá; meðan hin 4. flokkurin, sjálvstýrið, sendi inn uppskot II., sum fall. Minnitalið var umboða við' tingmonn- ununi M. A. Jacobsen og Edw. Mitens. Bæði uppskotini vóru at kalla eins, tað var bara orðset- ingin, ið munur var á eitt sindur. Men hvørki teirra gav fasta rámmu fyri handlinum. Uppskot I. krevur: ten Vareforsyningsvirksomhed, som bestaar i Indkøb af saadanne Varer, som skønnes nødvendige til F"ær- øernes Forsyning med Levnedsmidler eller til Er- hvervslivets gode Opretholdelse og disse Varers Videre- salg til færøske Handlende Rederier* Uppskot II. krevur: >et dertil bemjndiget Udvalg skal nøje paase, at der 1 Landet findes nødvendige Beholdninger af Levneds- midler......... ......Det nedsatte Udvalg bem^ndiges om nødvendigt for Lagtingets Regning at foranledige Indkøb af livs- vigtige Varer og paabegynde. Varehande.l*. Ætlanin við báðum uppskotunum var tá, at innfluttning- urin til Føroyar skuldi vera á hondum privatmanna longst møguligt, tó sipar uppskot minnilutans til »Indkøb af Salt og Fiskeredskaber m. m.«, ið landshandilin skuldi gera snaar saa- danne skønnes uødvendige*. Meðan fleirtalsuppskotið sigur: T>Lagtinget vedtager de nærmere Regler for Virksomhedent.. Tó hava bæði uppskotini fyrivarni: I. »Virksomheden forestaas aí Amtmanden og et dertil af Lagtinget valgt Udvalg ... under Forudsætning af Opnaaelse af nødvendig Bemyndigelse áfgør Tinget, hvorvidt og hvornaar Virksomheden helt eller delvis skal overtage Eneimporten af de paagældende Varer*. II. »Udvalget skal nøje følge Erhvervslivets Ud- vikling og sammen med Amtmanden foretage nødven- dige Skridt for at sikre Erhvervslivet. Skulde det være paakrævet, bemyndiges Udvalget til at foranledige Eneret for Lagtinget til Import«. Soleiðis var fyriskipað, og ^P'ærøernes offentlige Varefor- syning* hevur tí enn ikki verið álit landsins í tann mun, sum ein slikur handil skal vera í ófriðartíðum. Hvussu væl ella ikki væl ein so leyslig stýrisskipan fyri okkara landshandli mátti blíva, hava teir best skil á, sum hava noyðst at fingist við handil og henda handilin, men at tað fyri handilsforvaltarin má hava verið so tungligt sum vera kann, vil hvør kønur maður sanna, tí hann hevur bara inntil 1941 havt uppskot minnilu-tans at hugt á viðvíkjandi innkeyp- inum, nevnliga salt og fiskiamboð o. a., men tá hetta minni- lutauppskot fall, og ætlan teirra uppskotsmanna var, at lands- handilin ikki skuldi virka uttan tað var neyðugt, ja, so var altso har heldur einki at hava eyga eftir. Reglur eru væl gjørdar av tinginum, men hvussu tær siggja út, vita fáir uttan tingmenn. »Prinsippið« Jievur jú verið ikki at nerva privathandlr.rnar. Hesir handlar hava tó ikki verið altíð so væl stuðlaðir kortini. Tað hevur á ymiskan hátt verió trupult hjá teimum at fáa tær vørur, teir áttu, og sum vóru komnar til Føroyar, og hvussu fyri verður stilað, tað síggja best teir her A landi, ið mega fara til Færøernes Valuta-Central. I, I 1941 gjørdist yvirvøld yvir Føroya løgtingi, nevnliga »Færøernes Valuta-Central«. Av tí at peningurin er alt ávger- andi her sum allastaðni, hevur »Færøernes Valuta-Central* fingið størstu ávirkan á handil Føroyinganna og á vinnulív

x

Fríu Føroyar

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Fríu Føroyar
https://timarit.is/publication/639

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.