Islandske Småskrifter - 01.01.1927, Qupperneq 13

Islandske inntrykk
5
ulikheten i oinene. Eeykjavik ligger i liwide
med Trondhjem; men omgivelsene virker langt
nordligere; ingen skog mildner de hárde linjer
i landskapet, intet steds bolgcr en kornáker;
marken er stenet, gresset kort, gárden ligner
en setergrend hjemme. Og det veldige utsyn
mot nordvest, fjellgard efter fjellgard helt op
til Snæfellsjokull — 70 kvartmil tvers over
Faxafjorður — minner bare om den villeste
nordlandskyst i Norge. Men linjer og former
er anderledes.
Det er den rette linje, som liersker i det
islandske landskap. Fjordene gár ikke i krok
og krik som de norske, fra munningen til bun-
nen er fjordlinjen langt klarere. Og hvor
fjorden stanser, der fortsetter dalen pá samme
vis, rett inn i landet. Yi kommer inn Skaga-
fjorður pá nordlandet, vi ser med en gang rett
inn i bunnen; og fra fjordbunnen ser vi dal-
linjen lope snorrett sydover, 6—7 mil, til den
blir borte i fjellheimen. Dalene har bratte
sider, lange lier — som i Norge—er sjeldne,
oftest tror fjellene tungt og hárdt ned pá en
svakt skránende, bred dalbunn. Ogsá i fjell-
formene hersker den rette linje. Fjellene lof-
ter sig stundom som i etasjer, med avsats ty-
delig skilt fra avsats, festningslignende; andre
ganger minner de om pyramider, stundom