Islandske Småskrifter - 01.01.1927, Blaðsíða 19

Islandske inntrykk
11
et rád, for vi drev liestene ut i áen: «Vær
nu ikke poetisk!» Og det var et ord i rette
tid, situasjonen kunde ha sine fristelser: skin-
nende jokler rett imot oss, brusende elvevann,
som drev og drev mot siden pá en tapper li-
ten hest, i skummende hvirvler. Men det var
tryggest ikke á se hverken pá joklene eller
skumhvirvlene, det gjaldt á stramme toilene
og være váken og varsoin og hefte blikket pá
landingspunket, det faste punkt i alt det has-
tig drivende omkring oss.
Ennu har jeg bare nevnt motiver, som vi
kjenner fra det norske landskap; men Islands
natur har jo ogsá sine tillegg til vár: vulka-
nene og de hete kilder.
Hekla — fritt som den lofter sig over syd-
landets lave bygder — hadde vi for oie dag
efter dag. Bred som vulkanen lá der, uten
steile stigninger og med ro i hver linje, for-
rádte den intet av sin farlighet. Men i tide-
nes lop har den odelagt meget land og tatt
mange menneskeliv. Sitt siste og 17. kjente
utbrudd hadde Hekla i 1845; det varte i 7
máneder; da steg roksoilen til en hoide av
heniinot 5000 meter, og aske fortes til Shet-
landsoyene og Norge. For og siden har egnen
til stadighet vært hjemsokt av voldsomme, her-
jende jordskjelv.