Islandske Småskrifter - 01.01.1927, Side 21

Islandske inntrykk
13
lenger —- som den gjor det pá gode, gamle
billeder. Allikevel má kilden imponere. Gronn
og gjennemsiktig klar ligger den der og ko-
ker, i en rund, hvitglasert skál, 18 meter i
tverrmál og 2 meter djp, med en bred ápning
i midten, — trakten som vannet velder op av.
Som jeg stod der og sá ned i vannet, hvor
det endte i et ondt, hvitgront, fossende oie
dypt nede i trakten, og hortc buldret fra alle
kildene rundt omkring, og kjente svovellukten
som kom drivende med rokskyene, og merket
heten og det lette skjelv i stenmarken, forstod
jeg 0gmundur Sigurðsson, som nikket mot
kildekoket og sa til mig: «Der gár det nu
rakt ned til helvete.» Det var virkelig et
lite helvetlandskap, og jeg mátte tenke pá
de mange gamle skrifter, som forsikrer at pá
Island er nedgangen til helvete. Eiktignok
delte ikke islendingene selv denne tro; de vilde
iklte være bekjent av slikt granneskap; men
endog en oplyst utlending som forfatteren av
det norske verk «Kongespeilet» (o. 1260) er
klar over, at Island med sine vulkaner og
jokler og kokende kilder er helvetes sanne
forgárd.
Ellers kan det være litt av en herlighet á
ha en liet kilde pá sin gárd; da har man vask
og bad rede til enhver tid, og om kilden ligger
2 — Islandske inntrykk.