Islandske Småskrifter - 01.01.1927, Qupperneq 22

14
Islandske inntrykk
i gressmark, gjer clen — og dens avlop — grun-
nen varmere og fruktbarere. Nár Snorre Stur-
lason flyttet fra Borg hvor han forst bodde,
Egil Skallagrimssons gamle gárd vest pá «my-
rene», og til Reykholt i Reykholtsdal, har han
mellem andre grunner kanskje ogsá hatt den,
at der er hete kilder ved Reykholt. Det er
nevnt i sagaen om ham, at han gjorde sig
nytte av dem: han hadde sitt bad i marken
tett under bakken, som gárden stár pá.
0gmundur og jeg var glade for kildene,
en natt oppe pá hoifjellet. Det var koldt, og
vi skulde ligge ute. Da reiste vi teltet i en
stenmark, hvor kilder lá og kokte rundt om-
kring; vi aktet ikke pá buldret av dem, og
ikke pá roken, vi gledet oss bare over den
varmende stengrunn, og over den gronne
gress-slette nedenfor, som gav váre hester sá
godt beiteland; de kunde trenge det her i
odemarken, hvor det ellers var smátt med
fór.
Dette var pá en ferd tvers over landet, fra
havet i nord, til havet i syd, fra det gamle
bispesæte Holar ved Skagafjörður —under rode
pyramidefjell og hvit sneheim — til Njáls
Bergþórshváll sydpá ved sjoen. Yeien kalles
Ejalvegur, «Kjolveien», og forer mil efter mil
over vilt land, innlandets hoie ubygder. Yi