Islandske Småskrifter - 01.01.1927, Síða 23

Islandske inntrykk
15
red om dagen og lá i telt om natten, fire
netter, og motte ikke et menneske pá veien.
Og dette landskap var kanskje det vakreste
jeg sá pá Island. Pra Skagafjords brede, gronne
bygdér kom vi op pá hoifjellet og red syd-
over som pá en via triumphalis: i vest lá
Langjokull og lyste, i ost Hófsjokull, mang-
milelange begge to, og vi red frem imellem
dem, over svart lava og hvit sne og brun myr
og gronn slette, langs blinkende tjern og elver
og i strálende sol eller klart mánelys. Jeg
minnes en nat da vi hvilte ved Hvitárvatn, tett
under Langjokull; jokelen trádte med bred,
hvitgronn fot ned i det lange, stille vann, og
stundom losnet store stykker av den — der
var joMabrestur — og vi stod og horte det
plutselige brus av en bolge, og sá vannet
glimte i máneskinnet, og store flokker av hvite
villsvaner drev omkring der, side om side med
de hoie isbrott.
Av svaner er der mange tusen pá Island;
ofte sá vi dem pá denne ferd over fjellet;
«grimme ællinger» íloi op foran hestefoten og
basket skrikende bort over myren, til elvebred-
den hvor de voksne svaner stod og slo med
hvite vinger. Og der var sjofugl og vadefugl
av mange slags, — ingen mere trofast enn
spoven. Den lettet fra tue til tue, fulgte og