Islandske Småskrifter - 01.01.1927, Síða 26

18
Islandske inntrylck
for Sænmnd frode og for den mektige hovding
som fostret Snorre Sturlason fra hans tidlige
barneár, — man kan stá pá Oddi, en bakke
over sydlandets sletter, og se hvorledes gárden
likesom er blitt fillet i kantene; vinden sliter
og sliter i torven, og sandsletter ligger tett
inntil.
Islendingene gjor hvad de kan for á stanse
odeleggelsen og vinne inn nytt land; gjennem
et storartet overrislingssystem er mange av
sydlandets sletter fruktbargjort ved tilforsel av
de mineralske stoffer, som elvevannet forer
med sig; og man arbeider for torrlegging av
slike myrer, som av vulkaner og vind har fátt
sig næringsstoff tilfort.
Islendingene er igjennem det verste. Sin
tyngste tid hadde folket i det 17. og 18. ár-
hundre; gang pá gang gikk herjende farsotter
over bygdene, vulkanene la land ode, og den
danske monopolhandel var — som biskop dr.
Jón Helgason skriver — «en Svobe for hele
Livet pá Island og en skrækkelig Bom for
alle naturlige Fremskridt». Folketallet, som i
fristatstiden kanskje har nærmet sig 100000,
svinget i disse árhundrer om det halve og
var nede i 40000 og mindre. «Yort í'olk er
uden Formue og uden Indtægter», heter det
ved ár 1700; «derfor má det kraftlost, stumt