Heilbrigðisskýrslur - 01.12.1971, Qupperneq 127

— 125 —
1971
Nevrokirurgisk Klinik í Rigshospitalet Oslo, segir, að sjúkdómsgreining
Taugadeildar Landspítala hafi verið haemon-hagia subarachnoidalis og
sterkur grunur um rupturu á aneurysme cerebri.
Fyrír liggur læknabréf frá Rikshospitalet Nevrologisk Avdeling í
Osló, dags. 20. 10. 1970, svohljóðandi:
„Pasienten ble overfört fra Island til Rikshospitalets Nevrokirurgiske
avdeling med henblik pá operativ behandling for subarachnoidal-
blödning. Overföringen skjedde fordi H-son’s bror er lege ved Nevro-
logisk avdeling. Rikshospitalet og Rikshospitalets Nevrokirurgiske av-
deling har lang erfaring i behandling av subarachnoidalblödninger
operativt. Denne behandling kunne — etter opplysninger — vanskelig
bli gitt pasienten ved de lokale sykehus.
Pasientens sykdom med symptomer þá subarachnoidalblödning be-
gynte plutselig den 17. marz 1970. Pasienten var til á begynne med
meget dárlig, men klarnet sá etter hvert opp. I fölge komparent-
opplysninger var pasienten utsatt for et hodetraume den 13. marz —
altsá 4 dager för hann fikk subarachnoidalblödning. Hodetraumet bestá
i at hann fikk en tung jerndör i hodet og hadde et kortvarig bevisst-
hetstap. Siden var hann relativt kjekk og i arbeide inntil hann plutselig
fikk symptomer pá subarachnoidal blödning.
Noen dager etter den akutte subarachnoidalblödning ble pasientens
tilstand sávidt bra at man begynte á overveie utsikten for operativ be-
handling og transport til avdelingen for dette.
Den foretatte angiografi viste uregelmessigheter i arteria cerebri
anterior i A1/A2 omrádet. Men intet sikkert sacculært aneurysme.
Det ble utfört en ny angiografi i Rikshospitalet’s Nevro/Radio-
logiske avdeling, men heller ikke denne angiografi syntes á fremvise noe
helt sikkert sacculært aneurysme svarende til den uregelmessige kontur
av arteria cerebri anterior. Det ble dog planlagt á utföre en craniotomi
med henblikk pá á behandle det svake punkt pá arterien. Aftenen för
den planlagte operasjon fikk pasienten en ny subarachnoidalblödning
og det utviklet seg herved utbredte spasmer i det cerebrale karr, som
kontraindiserte videre forsök pá kirurgisk behandling. Pasienten er nu
senere overflyttet til Nevrologisk avdeling, hvor han fremdeles er
pleiepasient.
Det har reist seg spörsmál hvorvidt pasienten’s subarachnoidalblöd-
ning kan ha samenheng med det hodetraume hann fikk under utövelse av
fiske fire dager för blödningen. I denne forbindelse kan vi si at man
báde tidligere og efter á ha hatt denne pasient flere ganger har sett
tilfelle av traumatisk subarachnoidalblödning eller intracerebrale blöd-
ninger 3—4 dager etter et hodetraume, særlig hos unge mennesker.
Dette fenomen mener vi kan skyldes at de cerebrale karr er blitt
strukket under traumet og pádratt seg intimarupturer, som sá har fátt