Dúgvan - 08.06.1899, Blaðsíða 1

Dúgvan - 08.06.1899, Blaðsíða 1
 ^GV4^ AFHOLDSBLAD FOR FÆRØERNE. UDGIVET AF THORSHAVNS AFHOLDSFORENING. Nr. 6. 8. JUNI 1899. 6. Aarg. N, I aar jeg foreløbig har paataget mig Ansvaret ved »Diigvarus Redaktion, da er det ingenlunde i Tillid til egen Kraft, eller fordi jeg venter altid at kunne faa Tid til selv at besørge Redaktionen. Jeg haaber dog at kunne lede Bladet, saa at det virker til Afholdssagens Fremme. Om dette op- naas hovedsagelig ved Hjælp af Redaktør- saksen eller ved velvillig Bistand af Per- soner, der interesserer sig for Sagen, det har vel mindre Betydning. R. C. Effersø. Avhaldssålmur. (i'ritt eftir Runeberg.) Hygg! menniskjan, sum ypparst er av tinum handaverki, i hvørjum limi vitni ber um teg, GudfaSir sterki! Min fotur — amboå litiS mett — væl meg um lond kann bera; vi6 veiku hond hvønn harSan klett eg evni sundir skera. Eitt dyrdarverk er menniskjan i kroppi og i sinni. To eyga5 litiS synast kann, har rumast mikio inni. To oyraS visir liti& pral, i ti til ogn mær førist mitt kæra, dyra moourmål; eg varnist alt, id rørist. Alt fagurt her i fri&u verå er lagaS mær at njota. Guds fatabur mær giviS er. Alt fellur mær til fota. Utgranska havsins djup eg kann, hvørt ljos å himli stendur. Hvør undurkraft. i6 vera mann, er givin mær i hendur. To fieirfalt meir, enn hondin fær, enn kroppslig evnir anså, enn oyra hoyrur, eyga sær, kann sålin frioa sansa; frå visdoms veldi — ei sum dreym, men bjart ur halga råSi — ein klåran kærleiks keldustreym eg skooi av Guds nå6i. O, harmur! at Guds andans hvis so illa burt skal spillast hjå mongum, sum viS sus og dus av syndalystum villast. Hvi leita tey, hvat finna tey, i ørilsi framhalda? Bert sut og sorg og harm og ney5 kann syndin teimum gjalda. Tey vit og vilja, mot og makt og allar livsins v6nir i ørvitsvatnio hava lagt; so dimmast teirra sjonir, og oyraS fatar einki mål, — hvørt bragd vi5 ongum ansi; til dey5ar vigd er teirra sål vi6 hvørjum køvdum ansi. Tu, faftir! bjargar fallnar menn, langt komnir ut å hallié; tu veitur fegin nå5i enn å trom av ytsta palli. Ein hvør, j'6 tina halgu ond sær biSur hjå at standa, kann fåa flutt vi8 br65urhond Guds bilæt sitt ur vanda.

x

Dúgvan

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Dúgvan
https://timarit.is/publication/13

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.