Skírnir

Årgang

Skírnir - 01.01.1859, Side 106

Skírnir - 01.01.1859, Side 106
108 FRÉTTIB. Jtal/a. einn skipa öllu, en enginn fær a& vita fyrirætlanir hans fyrr en fram koma. Eigi verfer ofsögum sagt af har&stjórn hans, því bæöi er hann sjálfr harferáhr mafir, og nú er hann orBinn svo myrkr í skapi og geBstirBr, ab fám er vært vib a& búa. Hann gir&ir um bústab sinn me& hervör&um, lögregluþjónum og njósnarmönnum, svo a& a&setr hans líkist fremr var&haldi sakamanna en konúngssetri; hann óttast og flýr alla menu og allir óttast hann og flýja. Kon- úngr er mikill vin Austrríkiskeisara og þykir vænt um hermenn hans, en illa treystir hann sínum mönnum og ö&rum erlendum mönn- um, því hann hyggr þá alla sitja á svikrá&um vi& sig. Fer&amönn- um öllum er varna& a& koma nærri konúngi, og vegabréf þurfa þeir a& hafa hvert sem þeir snúa sér; ver&r þeim því enda hvim- lei&ara kvabb lögregluþjóna, er sjá eigu vegabréfin á hverri stundu, en bónastagl betlaranna á götunum í Napóli. Ferdínandr er nú og ma&r gamall og hrumr a& líkamsbur&um, hann ,er borinn 1810 og kom tvítugr til ríkis; eru því eigi likindi til a& hann eigi eptir langa sögu í þessum heimi. þá er Napóleon ba& vinaþjó&ir sínar í fyrra a& her&a lög sín um samsærismenn og flugumenn, bar hann líka bæn upp vi& Sardin- ínga. Kavúr (Cavour) rá&gjafi tók máli þessu vel, og me& fylgi hans fær&u Sardiníngar lög sín sem or& haf&i tilsent Napóleon keisari; þó gekk þetta eigi or&alaust af, því enn þótt Kavúr sé ma&r málsnjall og vinsæll, þá er þó mikill flokkr málsmetandi manna honum mótfallinn. Mótstö&umenn hans bera honum á brýn, og þa& eigi orsakalaust, a& hann sækist um of eptir vinfengi Frakka og fallvaltri fræg& og hégómadýr&, en ey&i fjármunum ríkisins og hleypi því í botnlausar skuldir, þýngi álögum á almenníngi og beri enga umhyggju fyrir velfarnan landsins á ókomnum tíma, heldr eigi allt á hættu hvernig sí&ar muni til takast. þa& ver&r eigi vari&, a& Sardiníngar leitu&u sér fræg&ar en fjár eigi í lei&angrsfer&um sínum til Kríms; þeir áunnu eigi anna& en a& Kavúr fékk sæti á Parísar- fundi og ná&i a& bera þar upp andvörp Itala, þótt hann fengi engu framgengt um þa& mál. Sardiníngar hafa nú þókzt vaxa mjög af því, er þeir fengu leyfi til a& láta sendimann sinn sitja á fri&arstefnu me& sendimönnum meginríkjanna, en varla munu þeir þó geta leitt sér í hug, a& þeir sé or&nir aö meginþjó& fyrir þa&, því til þess eru
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116
Side 117
Side 118
Side 119
Side 120
Side 121
Side 122
Side 123
Side 124
Side 125
Side 126
Side 127
Side 128
Side 129
Side 130
Side 131
Side 132
Side 133
Side 134
Side 135
Side 136
Side 137
Side 138
Side 139
Side 140
Side 141
Side 142

x

Skírnir

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.