Læknablaðið : fylgirit - 01.03.1983, Blaðsíða 122

28
DE ELDRES LEVESTANDARD
BELYST VED FORBRUKSSTATISTIKK
Gunnar Trier
Norsk gerontologisk institutt, der jeg arbeider, har bl.a. som
málsetting "á vinne kunnskap om aldring og alderdom og om faktorer
av betydning for tilpasning i eldre ár".
En viktig faktor i denne sammenheng má være de eldres materielle
levestandard. Eller mere konkret: Levestandarden for dem som har
passert folketrygdens pensjonsalder som i Norge er 67 ár. Og det
vi f0rst og fremst har vært opptatt av, er levestandarden for
de alderspensjonister som bare har minstepensjonen i folketrygden
á leve av.
Disse sp0rsmál ble tatt opp av meg i en rapport som kom sommeren
1980 fra Gerontologisk institutt: "Alderspensjonisters inntekt og
forbruk". Rapporten bygget pá Statistisk sentralbyrás forbruks-
statistikk for árene 1974 til 1976 og statistikken over lav-inntekts-
grupper for áret 1976.
Like f0r jul i fjor forelá Statistisk sentralbyrás forbruks-
statistikk for árene 1977 til 1979. Det betyr at jeg fikk rela-
tivt ferske opplysninger om pensjonistenes forbruk. Tilsvarende
nye tall nár det gjelder inntekten er ikke publisert enná. Jeg
vil derfor ná stort sett konsentrere meg om forbruket og hva dette
kan gi av holdepunkter til belysning av den materielle levestan-
dard. Vi skal ogsá se pá forandringene fra 1973 til 1977-1979
(gjennomsnittsár 1978). Men aller f0rst noen tall om minste-
pensjonistene og deres inntekt.
I Norge var det ved siste ársskifte noe over en halv million
personer som var over 67 ár og fikk alderspensjon fra folketrygden.
To tredjedeler av alderspensjonistene fikk minstepensjon fra
folketrygden, men mange av dem hadde annen pensjon ved siden av
eller andre inntekter. Likevel var det ca. 180 000 alderspensjon-
ister som var henvist til á leve av bare minstepensjonen - og av
disse var det 135 000 ugifte.
En husholdning som bare har minstepensjonen á leve av har
relativt sett fátt det bedre med árene.
La oss kaste et blikk pá tabell 1. Eksempelvis var minste-
pensjonen for en enslig i 1973 ca. 19 000 kroner mált i 1980-
kroner. I 1980 var minstepensjonen noe over 24 000 kroner, det
er en stigning i realverdien pá 27 prosent. For et ektepar der
begge er minstepensjonister var stigningen i realverdi i samme
tidsrom 33 prosent. Til sammenligning nevnes at reall0nnen for
mannlige insdustriarbeidere steg med 21,3 prosent fra 1973 til
1980. Fra 1. mai 1981 er for0vrig minstepensjonen for en enslig
pensjonist ca. kr. 28 800 pr. ár og for et ektepar der begge er
pensjonister noe over kr. 46. 600 pr. ár (tabellen) .
120