Dúgvan - 01.11.1914, Blaðsíða 1

Dúgvan - 01.11.1914, Blaðsíða 1
UDKOMMER I GANG HVER MAANED. ^ \iGV4 At ABONNEMENTSPRIS I KR. PR. AAR. AFHOLDSBLAD FOR FÆRØERNE. UDGIVET AF FÆLLESUDVALGET FOR FÆRØSKE AFHOLDSORGANISATIONER. Nr. II. NOVEMBER 1914. 21. AARG. Afholdsbladet „Diigvan" kan bestilles paa alle Posthuse samt i Bladets Ekspedi- tion, Adresse: Mejeribestyrer Jensen, Thorshavn. Ved Forudbetaling af i Kr. 16 Øre bliver det frit tilbragt. Bekendtgørelser optages i „Dugvan" for 8 Øre pr. Petitlinie af enkelt Annonce- spalte paa 4de Side. Paa Forsiden er Prisen 12 Øre for tilsvarende Plads. Enhver, som vil være med i Kampen mod Alkoholmisbrugen paa vore Øer, bør virke for „Dugvan"s Udbredelse og opfordre Venner og bekendte til at holde Bladet. UkJklULi^UUUU Til „Dugvan"s Abonnenter l I disse Dage udsendes Postop- krævninger for Abonnement paa D 17 G VAN for 1914, hvilke elsk- værdigst bedes betalt. EKSPEDITØREN EuuuuSuyyuu Hvar er lei<5iii ? Av Nyholm D eb es s. (Framhald.) Skilligt progv er tao uppå dugnaskap Absalonar, at harm einsamallur i so mong år, — og umframt tad voru hetta tey fyrstu og ringastu årini fyri teimum, sum skuldu arbeiSa avhaldsmåliå fram i Føroyum, — hevur kunnaå hildio liv i øllum hesum feløgum Ta5 er 6iva6 bein gitan, at Absalon å Nesi til tiéir hevur hugsaå um, hvussu ta5 mundi fara at ganga viS hesum feløgum, tå harm for at falla frå. Ikki av teirri grund, at teir einstaku felaginir ikki allir kundi vera gooir avhaldsmenn; men var tao nog miki6. Kundi ikki afturstig koma, sjålvt um so var. — Hann hevur samla6 sær stéran kunnleika å øllum sinum feroum i Føroyum, og lyndio lands- monnum sinum yvirhøvur hevur ikki veri6 okunnugt fyri honum. Sjålvur hevur hann eina fere sagt: »Eitt er at vera goSur avhaldsmaSur, annaS at vera goSur av- haldsfelagsmaSurU. Og har kemur bresturin, sum til alla ti'åir f øllum felagsarbeioi hevur spilt so nogv fyri okkum Føroyingar. Eg vil her ikki fara longri enn til okkum avhaldsfolk. Vit kunnu, hvør sær, vera fråskila goå avhaldsfélk, men gott felagsfolk, ta6 hava vit hegartil ikki veriå, og misshått munnu likindini vera fyri, at vit nakran ti'6 verSa so fræg, at vit kunnu bliva ta5. Eftir hesari stutti fråsøgn, vil einhvør fåa slika fatan av Absalon, at hann eina virkaSi fyri avhalds- målinum i teimum stø6um, sum åour nevnd eru, og at hann als ikki hugsa6i um anriao enn at starva fyri hesum; men so man ikki hava verio. Um taS ikki var tiSan, so legSi hann onkuntio ferS longur vestur, og i Havn var hann væl kendur. Hoskafli ta6, so helt hann fyri um avhaldsmåliå. Hann hevir kent seg at vera oddamann å hesum måli ( Føroyum. Um nakar steig fram og vildi telja folki frå at koma sær uppi avhaldsfeløg, kundi hann vera visir um, at Absalon skuldi vita at 1 itta hann. SoleiSis bleiv 10. juli 1898 hildin ein félkafundur heima å Sandi, og trinu har tveir manns fram å hesum fundi og tala6i im6ti avhaldsfelagsmålinum. Teir vildu, at Føroyingar skuldu bliva avhaldandi utan at koma sær uppi nakaft avhaldsfelag, ti taS var eina tvingsil at vera har, og slikt bataåi ilcki at bj66a Føroyingum. — Tann eini av røåarinum vildi fegin havt måtahaldsfeløg; men hann noyddist at sanna, at ikki mundi tflik feløg vera goS at halda gangandi vio nøkrum skili. Absalon å Nesi var ikki staddur å hesum fundi, men fråsøgn kom at standa i einum blafiiS, og so skrivafii hann imoti teimum. Hann bj66ar teimum av. og bi6jir teir skiluligari siga fram hugsnarhått teirra. Men aldrig havi eg funnid, at teir féru til henda dystin. I motmælinum skrivar hann m. a.: »Afturimoti veit eg so væl, hvussu tey kenna seg stødd, sum eru komin ut um eitt vist mark å brennivinsveginum. Eg havi talaS vio naka nogv so stødd — og tey hava øll svaraS mær nakafl eins soleiåis: »Ja, nu siggji e^. at eg eri å skeiv- ari leiS, eg vildi fegin vent aftur, men nu er ta5 ov siSla, eg seti meg ikki føran til at gera tad — og viåganga seg soleidis at vera komin uudir tvingsil og at hava mist sin fria vilja. —« Eisini anna3 enn at fremja avhald hev&i Absa- lon å Nesi ans fyri. Um ein ella onnur fyritøkan, sum fyri vinnulivunum kundi fåa tydning, kom fram, var hann javnt fusur at stydja slikum. Ti føroyska unti hann alt gott og var moti ti, sum méti øllum ø6rum, trugvur. Fyri avhaldsmålinum gjørdi hann to mest, og vit kunna ætla. at hann væntadi sær ikki tøkk frå nøkrum fyri gerS sina, eina taft, at hann så. at arbei6i5 og strevié bar goSan åvøxtur var fyri honum nog stor tøkk. sK f^TS B6K TORSHAVN *Uk

x

Dúgvan

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Dúgvan
https://timarit.is/publication/13

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.