Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1875, Qupperneq 63

Skírnir - 01.01.1875, Qupperneq 63
ÍTALÍA. 63 Ítalíu er mest af stigamönnum og illþýöi, og hersveitirnar eiga hjer æri8 að vinna, og þó vel veiSist á stundum og margir ræningjaflokkar hafi veriS umkringdir og keyrðir í dýflissur á seinni árum, þá mun enn á löngu líSa, áSur liSiS hefur gert þá landhreinsun sem þörf er á og því, er ætlaS aS gera. — Italir hafa ávallt veriS orSlagSir fyrir samsæris- og dularfjelög sín, einkum á fyrri tímum, og á meSan þeir reyndu aS smeygja af sjer oki þjóSverja (Austurríkis). þessa kennir enn, en nú eru þaS bófarnir og hrakmennin ein, sem eru í þessum leyndarfjelögum eSa í Camorrafjelaginu á Púli og Mafiafjelaginu á Sikiley. LiSs- foringjanum á Púli tókst í fyrra aS hafa bendur á nokkrum hundruSum Camorrasveina. Eitt sjer í röS var þó þaS fjelag, eSa illræSissamband, sem í fyrra uppgötvaSist til fulls í Ravenna. Nokkrir eSa flestir þeirra bandamanna höfSu setiS í varShaldi í tvö ár, án þess aS tekizt hef&i aS neySa þá til sannra eSa fullra sagna, en um vitnaföngin gekk hjer sem víSar. A árunum 1865- 1871 höfSu þeir banaS meS knífum sínum 13 mönnum, sem voru allir í æSri embættum eSa málsmetandi menn. þessir kuta- sveinar (Accoltellari) voru 21 aS tölu — í byrjun 12 —, og geymdu rýtinga sína í launklefa í húsi einu, þar sem þeir hjeldu fundi sína, og kölluSu morSkutana pennana sína, þegar um þá var talaS. Fjelag þeirra var nokkurskonar morSdómur, sem dæmdi þá menn af lífi, er þeim þótti eitthvaS aS sjerílagi, eSa þeir kölluSu miSur lýSholla og vinsæla af alþýSu. MeS verkin sjálf fóru þeir aS því leyti í enga launkofa, aS þau voru flest framin á strætum eSa torgum í margmenni og opt um albjartan dag. Hjer fór ávallt svo sem endramær, aS morSinginn gat skotizt á burt, og enginn kom á hann auga eSa þóttist neitt hafa sjeS, en allir flýttu sjer á burt, svo þeim yrSi ekki náS til vitnis- burSar, og aS þeir fyrir þaS þyrftu ekki hefndum aS sæta. þenna ótta fólksins þekktu hinir vel, og því frömdu þeir þar helzt verkin, sem mest fát og fum kæmi á menn , en þeir þóttust því drjúgari, sem þeir gátu gert allri borginni svo mikinn geig. í fyrra varS loks einn af bandamönnum til þess, aS koma öllu uj?p um þetta samband fjelaga sinna, og kvaSst ekki geta til þess húgsaS, aS menn eptirá skyldu kalla drenginn sinn morS-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.