Iðunn : nýr flokkur - 01.07.1918, Qupperneq 68

Iðunn : nýr flokkur - 01.07.1918, Qupperneq 68
62 Guðm. G. Hárðarson: 1IÐUNN öfl), hafa margvísleg kemisk áhrif á jarðlögin. Við þetta hafa bergtegundirnar oft tekið miklum breyt- ingum frá fyrslu gerð, en sumar leyst í sundur og orðið að molum og dusli. Hin uppleystu efni hefir vatnið ilutt með sér og skilið þau svo eftir á öðr- um stöðum í holum og klettasprungum og myndað af þeim kristalla og nýar steintegundir. Þannig hefir vatnið étið járn úr basaltinu og skilið það eftir sem rauðu á yfirborðinu í mýrum og keldudrögum. Einnig hefir það unnið kalk úr bergtegundunum og myndað af því silfurberg og marmara í holum og sprungum fjallanna vfða um land. Hveravatnið leysir kísil úr berglögunum á leið sinni upp úr jörðunni og myndar af því hverahrúður umhveríis hverina. IJegar vatn, þrungið af slíkuin steinefnum, seillar til langframa í gegnum leir- og sandlög eða möl, þéttast lög þessi og verða að leirsteini, sandsteini og völubergi (Konglo- merat). Þessi kemisku áhrif vatnsins eru mjög marg- brotin og er því engin leið að lýsa þeim hér út í æsar. Þau hafa mikla þýðingu í þá ált, að gera jarð- efnin hæf til næringar jurtagróðrinum, því með þess- um hætti leysast bergtegundirnar upp og breytast smám saman í smágervan jarðveg og gróðrarmold. 2. Þegar vatnið frýs í holum og sprunguin klelta og steina, þenst það út og sprengir út frá sér bergið. Þannig liefir vatninu sniám saman tekist að losa kynstrin öll af möl og grjóli úr hinum fornu berg- lögum. Vatn það, sem fallið hefir á yfirborð landsins, hefir leitað niður fjöll og dali áleiðis lil sjávar; hefir það borið með sér niður á bóginn alt lauslegt, sem orðið hefir á vegi þess og það hefir ráðið við. Á leið þeirri safnast það saman í læki og ár, er bera með sér ógrynni af leir og möl og hnullungum. Með ruðn- ingi þessum grefur valnið sér djúpa farvegi, er síðan víkka og verða að dölum. Miklu af framburðinum
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176

x

Iðunn : nýr flokkur

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Iðunn : nýr flokkur
https://timarit.is/publication/442

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.