Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1860, Qupperneq 53

Skírnir - 01.01.1860, Qupperneq 53
England. FRÉTTIR. 55 til ab vinna þaí). En þeir gættu eigi hins, aí) því minni hagnaö húsbóndinn hefir af vinnumanninum, því ófærari er hann til aS gjöra vel viS hann og því ófúsari verSr hann til a& leigja sér fleiri verkamenn. Annars er barátta þessi milli húsbænda og vinnufólks eigi óvanaleg, né heldr einstök á Englandi, þótt mest beri þar á henni, fyrir því ab þar eru mest samtök hjá mönnum; hún er heldr í raun réttri eigi undarlegri en sú barátta, sem er optast milli kaup- anda og seljanda, aí) kaupandi vill kaupa sem ódýrast og seljandi vill selja sem dýrast; vinnumabrinn og dagkaupamafirinn selr hús- bóndanum vinnu sína sem dýrast hann má og húsbóndinn vill fá hana meÖ sem beztu verbi. I vibbætinum vií) fréttirnar í fyrra er getib um frumvarp þab til kosníngarlaga, er Derby lagbi fram á þínginu, þar er og sagt frá, ab þau urbu málalok, ab þíngib var rofib og kosib ab nýju. 31. maí var aptr gengib á þíng. þab er jafnan sibr á Englandi, ab þíngib svarar ræbu drottníngar meb ávarpi, og var nú svo gjört. þá er ávarpib var rætt í nebri málstofunni, var stúngib upp á því vibaukaatkvæbi, ab traust þíngsins á rábgjöfum drottníngar væri áríbanda, til þess ab þeir ieysti störf sín vel af hendi, og ab ráb- gjafar hennar nú hefbi eigi slíku trausti ab fagna. Umræburnar um vibauka þenna stóbu yfir í tvo daga samfleytt, ab kalla mátti bæbi dag og nótt, og þeim lauk svo, ab vibaukaatkvæbib var sam- þykkt meb 323 atkvæbum gegn 310. Nú varb Derby ab fara frá, en Palmerston kom aptr; hann er efsti rábgjafi, Granville jarl er forsætisrábgjafi, Jón Russell rábgjafi útlendu málanna, en G. C. Lewis hinna innlendu, Gladstone (Glabsteinn) er rábgjafi fjármálanna og Campbell rábgjafi dómsmálanua ebr lögmabr drottníngar; hinir rábgjafarnir eru eigi svo nafnkenndir sem þessir. Yms drög lágu til þessa rábgjafaskiptis. A Englandi eru sem annarstabar tveir flokkar manna, er hvorr fylgir sínum stjórnarhætti. Annarr flokkr- inn er fastlyndari og er tregr til ab gjöra breytíngar á lögum, venjum og tilskipunum, er lengi hafa stabib, þótt almenníngr vili fá þeim breytt; hann heldr fast á því sem er ebr hefir lengi stabib og er ófrjálslyndari. Hinn flokkrinn er tilbreytíngasamari og frjálslyndari; hann fylgir tímanum og vill fá því breytt, er almenníngr æskir og flokksmenn eru sjálfir sannfærbir um ab þurfi
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.