Valsblaðið - 24.12.1959, Síða 16

12
VALSBLAÐIÐ
Reidar Sörensen:
félag-s Keflavíkurflugvallar, en hann er
flugumsjónarmaður að atvinnu. Árni
hefur átt sæti í stjórn IKF. Á árunum
1947—49 var hann í stjóm KSI og var
ritari sambandsins.
Árni Ájjústsson hefur ritað mikið um
íþróttamál, einkum þó knattspyrnu. —
Hann hóf ritmennsku sína um íþróttir
árið 1944 og skrifaði þá fyrst í blaðið
Hamar í Hafnarfirði, og árið eftir skrif.
aði hann einnig fyrir Morgunblaðið, og
síðan til ársins 1949 jöfnum höndum fyr-
ir þessi tvö blöð, og auk þess fyrir
íþróttablaðið á árunum 1947—48 og
Sportblaðið 1950. Árið 1959 hefur Árni
svo skrifað fyrir Tímann. Árið 1948—49
sá hann um knattspyrnuþátt í Ríkisút-
varpinu. — Árni vakti fyrstur íþrótta-
fréttaritara hérlendis athygli á afreka-
ferii Alberts Guðmundssonar knatt-
spyrnusnillings, með skrifum í Morgun-
blaðið og ítarlegri grein um Albert í
Iþróttablaðinu.
* * *
Axel Sigurðsson er fæddur 29. ágúst
1933 í Reykjavík. Hann gerðist snemma
áhugasamur um knattspyrnu, gekk í
Fram, þrátt fyrir
vesturbæiskan upp
runa sinn. Liðs-
oddum Fram þótti
pilturinn efnilegur
og var hann gerð-
ur að fyrirliða
þegar í 4. flokki.
Lék hann svo með
unglingaflokkum
Fram. En fékk
skyndilega köllun
í aðra átt, lagði
knattspyrnuskóna
á hilluna „fyrir fullt og allt“, en dróg
þess í stað á fætur sér flatbotnaða hand-
knattleiksskó, og á þeim átti hann eftir
að gera garðinn frægan. Köllunin lét
ekki að sér hæða, hann þokaðist jafnt
og þétt fram í fremstu röð handknatt-
leiksliða Fram, þar til hann hafnaði í
meistaraflokki félagsins og sem sigur-
vegari og íslandsmeistari í handknatt-
leik árið 1954. _
Auk þess að stunda handknattleik af
kappi gerðist Axel einnig þjálfari Fram,
fyrst á árunum 1956—57 og aftur 1959.
Þá átti Axel árið 1959 sæti i stjórn
Fram og á síðasta ársþingi HSI var
hann kjörinn í aðalstjórn sambandsins.
Árið 1955 hóf Axel að rita um knatt-
spyrnu og íþróttir almennt fyrir dag-
blaðið Vísi. Skrifaði hann fyrir Vísi
um tveggja ára skeið, en lét þá af störf-
um þar, en tók upp þráðinn við Morg-
unblaðið og hefur að meira eða minna
leyti annast um knattspyrnuskrif þar
síðan. Hann skrifar undir nafninu
„Kormákr".
* * *
i
Jón Pétursson er f. i Rvík 21. 9. 1938.
Hann gerðist snemma áhugasamur um
íþróttamál, einkum þó knattspyrnu. —
Kveðja
Tiden kan ingen stanse. Det er atter
jul. Jeg er ogsá i ár bedt om á skrive
noen ord i Valurs julehefte, og det gjör
jeg sá gjerne. Jeg er jo ikke Valsmann
for ingenting.
Jeg vil i ár henvende meg serskilt til
de unge, de som engang skal overta an-
svaret for Islands fremtid i de kom-
mende ár. Til den ungdom som máskje
gár inn til en fremtid mere usikker enn
noen gang tidligere, skal en dömme etter
forholdene slik som de arter seg ute i
verden i dag.
Det var engang da Island, Eneboeren
i Atlanterhavet, lá ene og forlatt og
isolert fra den övrige verden. Landet
som for oss nordmenn var Sagalandet
frem for noe annet land. Drömmelandet
der langt nord. Men tiderne har for-
andret seg. I dag ligger landet i allfar
vei. Verden er blitt mindre, avstandene
kortere. Men for et lite land som Island,
tallmessig sett, hviss enesta mulighet
for forsvar mot agressjon og fremmed
innflytelse, ligger i den moralske styrke
og det moralske mot til á hevde sin
mening og verne sin rett, trenges det
en ungdom som til enhver tid kjenner
sitt ansvar og sin plikt og innretter seg
deretter. Det hviler derfor pá ungdom-
men av i dag og pá de kommende slekter,
et större ansvar, en större byrde enn
hva ungdommen i andre land har á
bære.
Men den islandske ungdom har ogsá
et fast grundlag á bygge sit forsvar pá,
som andre neppe har maken til. Den
islandske ungdom har en kultur á for-
svaie, en kulturarv som vil gi den en
moralsk og ándelig styrke som har
större forsvarsverdi enn all verdens kon-
vensjonelle vápen av materiell art. Her
Hann var einn
meðal þeirra, sem
stofnaði Þrótt fyr-
ir rúmum 10 ór-
um. Jón hefur leik-
ið í öllum flokkum
Þróttar, og sýnt
auk þess mikinn
áhuga fyrir gengi
félagsins almennt.
Á síðasta aðal-
fundi félagsinsvar
hann kosinn í
stjórn Þróttar, auk
þess sem hann tekur sæti sem fulltrúi
félagsins í KRR. Síðastliðið sumar hóf
Jón að rita um knattspyrnu í Þjóðvilj-
ann, og bera greinar hans vott glaðr-
ar frásagnar og staðfesta áhuga hans
fyrir knattspyrnuíþi'óttinni. Jón varð
stúdent frá Verzlunarskóla íslands á s.l.
vori. E. B.
til Vals
blir det ikke spörsmálet om kvantiten
men om kvaliteten av det mennskelige
antall. Derfor vil jeg' gjerne si til den
islandske ungdom i almindelighet og til
Valurs ungdom i særdelshet. Bevar al-
tid denne arv og hold den altid i hevd.
Lat ikke fremmed innflytelse gjöre seg
slik gjeldende, at dere taper noe av den
egenart og det særpreg som altid vil
særkjenne et kulturfolk med rötter dypt
forankret i denne tusenárige kultur,
Norrönnakulturen, engang en av verd-
enskulturene. Denne kultur som först
og fremst gjör seg gjeldende i det hel-
stöpte nasjonale sprok, en nasjons ánde-
lige adelsmerke. Der har ikke bare et
fedreland á forsvare, men ogsá en kultur
som opp til i dag, har vist sin livskraft
og sin livsrett ute sidestykke i historien.
Vel nokk er det ikke altid lett á holde
fremmed innflytelse ute, særlig ikke i
dag hvor samkvemmet med andre na-
sjoner er blitt sá almidelig p& grund av
komunikasjonernes utvikling. Men skulle
denne arv og denne byrde som historien
har lagt pá dere, mange ganger synes
tung á bære frem, da gá tilbake til Saga-
ene, denne livskilde som andre med god
grund kan misunne dere. Dvæl i stillhet
og ettertanke og minnes hva forfedrene
opp til i dag har forsaket og strævd i et
etter forholdene vel karrigt men dog sá
rikt land, og dere vil atter gjenvinne
tráden i den livslinje som er trukket opp
for dere, dere, Islandsungdom, som his-
torien har pálagt og bære den oldnord-
iske kulturarv vidre frem, helt til dere
engang- skal levere den vidre til neste
generasjon.
Máskje Island er det land som engang
vil kunne gi fornyet háp og tenne et
nytt lys for en verden som i dag synes
á arbeide pá sin egen undergang uten
vilje eller evne til á redde seg selv fra
et Ragnarokk som truer den hele jord.
Det er nu neppe de store nasjoner som
kan gi det eksempel som má til for á
redde menneskeheten fra sin egen hjelp-
löshet men vel hellere de smá nasjoner
som i kraft av sit eneste vápen, ánde-
lig og moralsk styrke og mod, kan gi
noe livsháp for en syk verden av i dag.
Husk at viljen ender ikke der hvor
evnen svikter. Det á ville er alt.
Hamar, den 24. november 1959.