Læknablaðið : fylgirit - 01.03.1983, Qupperneq 124

En annen viktig gruppe husholdninger er ektepar uten barn. Tiden
tillater meg ikke á gá nærmere inn pá denne gruppen. La meg bare
nevne at i 1977-79 hadde ca. halvparten av alle husholdningene et
forbruk som indikerte at de bare hadde minstepensjonen á rutte med.
NB-prosenten for disse var 67,3.
Vi har et par ganger sett pá NB-prosenten, eller den prosent
av forbruket som gár til dekning av de mest n0dvendige behov.
Vi skal ná bruke NB-prosenten til á sammenlikne forbruks-
dekningen i de forskjellige typer av husholdninger, enslige,
ektepar, bare voksne personer éLlers og alle husholdninger. Vi
har i tabell 4 satt opp en oversikt som viser hvor mange prosent
av husholdningene i de forskjellige husholdningstyper som har en
NB-prosent som er pá 60 eller h0yere. I parentes er tallene for
1973.
I den aldersgruppen som opptar oss mest, alder 67 ár eller
eldre, bruker altsá 58 prosent av alle enslige mer enn 60 pro-
sent av total forbruksutgift til á dekke de n0dvendigste behov.
I 1973 var tallet 60. Denne husholdningstypen er etter det syns-
punkt vi har anlagt her, dárligst stillet. I ingen annen type
husholdninger er det sá mange som har en NB-prosent over 60. Best
stillet i denne aldersgruppen er husholdningstypen "Bare voksne
ellers", 48 prosent av husholdningene bruker mer enn 60 prosent av
utgiftene til á dekke de n0dvendige behov. I aldersqruppen under 67 ár
er ogsá enslige dárligst stillet, 39 prosent av de enslige har en
NB-prosent st0rre enn 60. Enslige under 67 ár er allikevel langt
bedre stillet enn sine "kolleger" blant alderspensjonistene.
Nár det gjelder ektepar uten barn og ektefellen med den st0rste
inntekten er over 67 ár er det 49 prosent som har en NB-prosent
pá 60 eller mer.
Sammenlikner vi husholdningenes levekár ved á se pá de absolutte
tall for forbruk fár vi et noe feilaktig bilde hvis vi ikke
bringer inn virkningen av husholdningenes forskjellige st0rrelse.
Vi har fors0kt á ta hensyn til denne virkning ved á basere oss
pá "forbruksekvivalent". En husholdnings forbruksekvivalent
(FE) fremkommer ved á dividere husholdningens forbruk med "antall"
personer i husholdningen - "antall" i gáse0yne. Antallet beregnes
nemlig pá f0lgende máte: 1 person i husholdningen = 1, 2 personer
= 1.5, 3 personer = 2 osv. med tillegg av 0,5 for hver person. I
tabell 5 har vi et eksempel. der husholdningens forbruk er
kr. 60 000. Hvis husholdningen bestár av én person, blir FE =
60 000:1 = 60 000. Har vi et ektepar blir FE 60 000:1% = 40 000.
Et ektepar med 3 barn( altsá 5 personer) gir en FE pá 60 000:3 =
20 000.
I tabell 6 har vi basert oss pá forbruksekvivalenter . Her har vi
satt forbruksekvivalenten for alle husholdninger under ett og for alle
aldre til 100 som altsá blir tabellens basis-tall. Alle andre for-
brukstall er satt i forhold til 100. Ogsá denne tabellen viser at
enslige over 67 ár ligger dárligst an. For denne gruppen var
forbruksekvivalenten 69. Men forskjellen mellom husholdnings-
typene er som vi ser ikke stor nár hovedinntektstaker er over
67 ár.
122
. -