Læknablaðið : fylgirit - 01.03.1983, Síða 131

Mange stár pá venteliste til trygdebolig eller institusjons-
plass og regner med at dette vil"10se" deres problem, og ser
ikke pá boligutbedring som et alternativ
Endelig kan boligen ligge i et omráde som er regulert eller
som forventes á bli regulert (f.eks. til vei, til boliger o.1.)
og de eldre t0r ikke investere i boligen.
Av faktorer som hindrer kommunene i á benytte láneordningen i st0rre
omfang er:
mangel pá informasjon om láneordningen i kommuneadministrasjonen,
bl.a. om hvordan den kan benyttes
kommunenshar ikke utbygd apparat til á betjene publikum
tilstrekkelig i lánesaker
boligtiltakene er spredd pá flere etater i bolig-, helse- og
sosialsektoren. Dette vanskeliggj0r oversikt og koordinering
av arbeidet generelt, og overfor den enkelte s0ker. Den
uklare ansvarsfordelingen forársaker at denne sektor blir
liggende nede.
boligtiltak har ikke samme status som f.eks. trygdeboliger
og institusjonsplasser, og blir ikke sett pá som et fore-
byggende servicetiltak for eldre.
Det er en meget uheldig situasjon for báde de eldre og kommunene.
Gjennom prosjektet har vi sett flere gode eksempler pá at en plan-
messig bruk av boligtiltakene báde gir den enkelte st0rre mulighet
til á bo hjemme lenger, og til á redusere behovet for andre dyrere
servicetiltak for kommunen.
En utbedret bolig gir ikke bare husholdningen en bedre bosituasjon
pá kort sikt. En slik bolig vil ogsá kunne utsette behovet for pleie
i hjemmet. Husholdningen vil ha st0rre mulighet til á klare seg
hjemme uten hjelp nár f.eks. sanitærforholdene er praktiske, og
nár matlaging, t0yvask, rengj0ring, oppvarming o.l. ikke krever
uforholdsvis mye krefter p.g.a. tungvindte boforhold.
For det andre vil den utbedrede boligen ogsá være til fordel
for det pleiepersonalet som det en gang senere eventuelt mátte bli
behov for.
For det tredje vil behovet for trygdebolig og eventuelt institusjons-
plass kunne utsettes. I dag ville dessuten flere hatt st0rre sjanse
til á flytte tilbake fra et sykehus eller institusjonsopphold om
boligen var gjort mer praktisk.
Prosjektet har belyst hvor sentralt bistanden til den enkelte i en
láne- og byggesak stár i dette bildet. I mange tilfeller gár det med
mye tid til informasjon, oppmuntring, veiledning, prosjektering
av byggearbeidet, skaffe hándverkere, fylle ut s0knader og á f0lge hele
saken igjennom. Det kan synes vanskelig á fá til et slikt bistands-
apparat i kommunene i dag. Kostnadene burde kunne spares inn ved
tilsvarende redusert behov for alternative servicetiltak.
129