Læknablaðið : fylgirit - 01.03.1983, Blaðsíða 154

Figur 1. Eldres pleiebehov
Antal
eldre
Det kan diskuterast om dei med minst pleiepoeng tilfredsstiller utvalskriteria.
Dei er likevel tatt med, til dels fordi dei er vurdert som sosialt og psykologisk
avhengig av pár0rande. Men vi ser at det store fleirtalet av pár0rande har
ansvaret for eldre med omfattande behov for pleie og tilsyn. Pár0rande som
tar pá seg omsorgsansvar i heimen, tar ikkje berre pá seg ansvar for eldre som
er sá sj0lvhjulpne at dei fungerer i eit grenseland der det kan diskuterast om dei
kunne klart seg áleine. Det store fleirtalet i várt utval har omsorgsansvar for
eldre med behov for hjelp og tilsyn pá institusjonsnivá.
S0ner og svigerd0tre har jamt over ansvar for dei mest sj0lvhjulpne eldre.
Eldre pár0rande har ansvar for eldre med det tyngste pleiebehovet. Samstundes
er det eldre pár0rande som oftast sj0lv har helsemessige plager. Dette er
hovedársaka til at eldre pár0rande som opplever problem med omsorgsarbeidet,
ofte 0nskjer meir praktisk hjelp i huset, medan yngre og "spreke“ eldre meip 0nskjer
seg velferdsmessige rettar.
Det er vanskeleg med fá ord á kunne oppsummere kva tilbud pár0rande treng.
Det er ei tilnærma sanning at skal det offentlege hjelpeapparatet bygge opp
under og frigjere pár0randes omsorgspotensiale, má det utviklast særeigne tilbud
tilpassa den enkeltes situasjon. Men pá det generelle plan kan ein samanfatte
resultata i to enkle stikkord - fleksibilitet og mangfold.
Várt tema konsentrerer seg om skjæringspunktet der privat og offentleg omsorg
m0test. Oppgáva for det offentlege er á frigjere det private omsorgspotensiale.
Skal ein makte det, má ein ta omsyn til den heilt særeigne, unike situasjon den
enkelte pár0rande er i. Det krev ei tilnærming som kan kome i konflikt med det
offentlege hjelpeapparatets ideologiske utgangspunkt om likhet. Det krev at
tilbuda frá det offentlege vert tilpassa det særeigne i familiemedlemmenes dynamiske
samspel innanfor enkeltfamiliens spesielle materielle, 0konomiske, geografiske og
sosiale rammer. Truleg er dette ein av dei st0rste utfordringane det offentlege
hjelpeapparatet stár overfor - der utfordringa er á utvikle ein organisasjon og
ein arbeidsstil som kan produsere nett dei tilbuda som kan st0tte opp under og
frigjere omsorgspotensiale som den enkelte rár over. Men det er ikkje berre eit
sp0rsmál om organisasjon. Det er ogsá eit ideologisk sp0rsmál som spring ut frá
vár grunnleggande og uavklara filosofi om likhet.
152