Læknablaðið : fylgirit - 01.03.1983, Blaðsíða 224

ulike kombinasjoner av disse forholdene og intervensjonene har
naturlig vært noe forskjellige, alt etter hvilket problemomráde som
har státt i fokus. For alle har det imidlertid vært n?5dvendig S
komme inn pS selve d?5dsfallet og opplevelsen av dette, forholdet
til ektefellen, fiálelsesmessige reaksjoner umiddelbart og nS, evne
til á klare daglige aktiviteter og mulighet til og bruk av kontakt
og st^tte i ens naturlige nettverk. Mange opplever stjítte ved at
de fár direkte spjSrsmál om sine reaksjoner. Dette viser at de ikke
er helt alene om S tenke og fcile slik de gj?Sr. Uvante reaksjoner
kan skape angst for galskap og hápl?Sshetsf(zSlelse med tanke pá at
det ikke gár over. Det kan hjelpe á snakke om reaksjonene ut fra
et prosessperspektiv. Ved á snakke om egne reaksjoner og de opp-
gaver en er stilt ovenfor er det ogsá ofte mulig á nyansere det alt
eller intet prinsipp mange opererer ut fra, der de enten tenker at
de má holde hodet h(zSyt hele tiden, eller vil gi seg fullstendig
over. De fleste nytter anledningen til á fortelle i detalj om ekte-
fellens sykdom og d(zSdsfall. De f(z51er ofte en trang til á gjenta
og gjenta disse erfaringene, men er samtidig redde for á være til
belastning for andre.
Av de som har tatt kontakt pá egen hánd, kan det for noens ved-
kommende dreie seg om overveldelsesreaksjon like etter d?Sdsfallet,
der det mest er snakk om á gi konkrete rád f.eks. hvor en skal hen-
vende seg i forbindelse med gravferdshjelp osv., og i en del til-
felle mobilisering av nettverk, der den s^Srgende har problemer med
á ordne med máltider og klare de daglige gj?Sremál. Vi har ogsá
fátt henvendelser der det er snakk om ubearbeidede reaksjoner rela-
tivt lang tid etter tapet og tilfeller der det er mer forsteining
eller agitert depresjon med forvirring. Mens selve sorgreaksjonene
i disse tilfellene stár i fokus og ofte vil utgjeSre den st(írste
delen av samtalene de f?Srste mánedene, blir alenesituasjonen ofte
mer sentral etterhvert. En del tar kontakt direkte i forbindelse
med ensomhet og problemer med á klare nye oppgaver pá egen hánd.
I slike tilfelle kan det mer bli snakk om á stimulere til kontakt
ved á gi informasjon om arbeid, kursmuligheter, alderssentra, osv.
Det kan i sammenheng gjerne være n?Sdvendig á trene i bedre mestring,
f.eks. ved á rollespille samtalesituasjoner, diskutere hvordan en
skal henvende seg for á fá snekker, osv. Mye av dette arbeidet er
direkte rettet mot trening i (zSket selvhevdelse og sosial kompetanse.
Dette kan ogsá skje ved en mer kognitiv tilnærming med utfordring
av negativ selvinstruksjon. Selv relativt lang tid etter tapet kan
det være et problem for mange som har fátt livet sitt fullstendig
forandret ved ektefellens d(zSd at de vakler mellom á ville skru
klokken tilbake og á fors^ke á innrette seg pá nye muligheter i
livet sitt. De vil ofte være preget av ambivalens og reagere nega-
tivt pá for sterke forventninger. Treningen má legges opp med smá,
smá skritt, og vi har hatt nytte av á kunne samarbeide med lege og
sosialkontor, f.eks. i forbindelse med kortvarige rekonvalesent-
opphold. Erfaringer fra grupper med eldre enker har ogsá vist at
det i den f^rste tiden kan være naturlig á diskutere egne reaksjoner
om forholdet omkring d(zSdsfallet, mens det etterhvert gjerne gár tid
med til á snakke om situasjonen idag og hvordan en kan takle pro-
blemene med á bli alene. Dette kan dreie seg báde om ensomhets-
f(z51else, ?Skonomiske og praktiske problemer og hvordan de aktivt kan
etablere nye kontakter og klare alene det som de tidligere ofte var
to om. Det er pápekt hvordan fellesskap mellom kvinner i tapssitua-
sjon kan fremme en utvikling i retning av st(zírre selvstendighet
(Sandsberg og Vada, 1980). Blant annet Parkes pápeker det vesent-
lige ved at organisasjoner for s?5rgende betrakter seg selv en bro
222