Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1875, Qupperneq 127

Skírnir - 01.01.1875, Qupperneq 127
127 A m er i k a. Bandaríkin (norður). Flestum lesendum Skírnis er kunnugt, aS flokkadeildin í Bandaríkjunum er nokkuS áþekk tvídeilingunni á Englandi. þjóSvaldsflokkurinn líkist nokkuS Viggum Breta, þar sem lýS- valdsmenn eiga mart sammerkt viS Tórýmenn. LýSvaldsmenn kjeldu yfirburSum í öllu til þess 1857, enn kunnu því svo illa, a8 mæta vaxandi mótspyrnu af nýjum flokki. a8 þingdeil- urnar keyrSu fram úr öllu hófi. og að þeir svifust ekki aS fara í handalögmál í sjálfum þingsalnum, en tóku aS búa þau stór- ræSin undir, sem hafin voru til fnlls og alls 1860. Hvernig hiS mikla ríki haiSi nær hættu, eSa hve nær lá, aS þaS brysti í tvennt i enu mikla viSfangi NorSur og SuSurríkjanna, þaS er flestum kunnugt. HefSu SuSurríkin horiS efra skjöld, væru Bandaríkin nú deild í tvö eSa fleiri sambandsríki, en mansal og( þrælkun svertingja stæSi viS sama og áSur var. þetta getur veriS þeim mönnum bending, sem virSast álíta þaS kosti í sjálfu sjer viS stjórnarfar eins lands, er fólkiS deilist í eindregna og harSa flokka. Hitt er annaS mál, aS þaS er náttúrlegt, aS álit manna fari í ýmsar áttir, og eini vegurinn til aS koma þeim saman, er sá, aS hver fylgi sínu máli sem bezt og færi allt til sem þaS getur stuSt. En flokkastríSiS verSur hvervetna þá á náttúrlegasta hátt hættulegt, þegar þaS — sem optast verSur á bugi — blandast eigingirni og menn láta tillit til eigin hags- muna, en eigi sannleika og sannfæringu, ráSa mestu. A3 því leyti eru Ameríkumenn á eptir Englendingum, aS þar sem hjer hefur smámsaman dregiS úr verstu misfellunum og kergjunni, og hvorutveggju hafa til skiptis látiS undan, þegar málin þóttu orSin bæSi brýn og sýn, þá er sem höfuSflokkar Bandaríkjanna standi enn svo öndverSir, aS þaS er bágt aS vita, hvaS í skerst, áSur skaplega fer aS draga saman, eSa á líkan hátt og hjá, Englendingum. þjóSvaldsmenn hafa nú í 17 ár stýrt meiri afla á þingi — og þess verSur ávallt minnzt þessum flokki til heiSurs, sem fyrir hans kapp og dug hefur unniS veriS — en hefSi hann gætt betur hófs og forustumenn hans veriS lengur vandari aS
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.