Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1900, Qupperneq 19

Skírnir - 01.01.1900, Qupperneq 19
II. Heims-sjá árið 1900. Eftir J<Sn Óliifsson. „Þyl betnr sem menn skilja s'ónn tildróg við- burðanna, Jvi skemtilegri verður fr&sögnin og frjðsamari lesturinn." Skírnir 1896, 29. bls. „Með þvl einu mðti getur Skírnir til lengdar varið tilverurétt sinn, að kann verði jöfnum höndum fræðandi skýring og skipulegt yfirlit samtiðar-sögunnar.“ Skírnir 1897, 1. Ms. Áttayísun. Eftirmæli ið. uldar. „Fortíð er framtíðar móðir.“ Yiö hvcr aldamöt er verið að brýna það fyrir mönnum, sem allir menn vita, að þeir straumar mannsandans, sem skapa gang sögunnar, taki ekki stefnubreyting við aldamðta-árin. Auðvitað ekki. Alt tímatal er ekki annað en stikumörkun tímans, sem mennirnir hafa fundið upp á sér til yfirlitsléttis og til hægðarauka minni sínu. Engu að síður er það alls ekki ástæðulaust né óvitlegt, að tala um einkenni hinuar og þessarar aldar. Þð að skifting tímans í ár og aldir sé kandahófsverk, þá er þó auðsætt, að hversu sem vér skiftum tímanum, ef vér að eins skiftum hon- um í löng, jöfn tímabil, þá má ávalt finna einhver glögg einkenni, sem ríkust hafa orðið á hverju tímabili. Og samkvæmt því er það ekki nema eðlilegt, að vér tölum um ólík einkenni aldanna. Hitt er vitaskuld, að það scm sérstaklega kemur fram Bem ríkt einkenni á einni öld, getur átt upphaf og rætur á næstu öld á undan eða enn aftar í tímanum, og haft ðfyrirsjáanleg áhrif á ðkomna tið. Þannig er hver öldin annarar dóttir og móðir. Hvers árs viðburðir 2*
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.