Réttur


Réttur - 01.01.1961, Qupperneq 133

Réttur - 01.01.1961, Qupperneq 133
R É T T U R 133 baráttufylking móti heims- valdastefnunni. Hundruð millj- óna af íbúum Asíu, Afríku og annarra heimshluta hafa unnið sjálfstæði sitt í grimmilegum átökum við öfl heimsvalda- stefnunnar. Kommúnistar hafa ávallt viðurkennt framsóknar- og byltingareðli þjóðfrelsis- styrjalda. Þeir eru virkustu forvígismenn þjóðfrelsisins. Tilkoma hins sósíalska hejms- kerfis hefur bætt aðstöðu und- irokuðu þjóðanna í sjálfstæð- isbaráttunni, og á sömu lund verkar einnig sú staðreynd, að staða heimsvaldastefnunnar hefur veikzt. Nýlenduþjóðirnar vinna sjálf- stæðj sitt ýmist með vopna- valdi eða öðrum aðferð- um, allt eftir þeim aðstæðum, sem um er að ræða í hyerju landinu um sig. Aðeins öflug þjóðfrelsisbarátta getur tryggt þeim frambúðarsigur. Nýlendu- veldin gerast aldrei til þess að færa þjóðum nýlendnanna frelsið að gjöf. Þau yfirgefa aldrei ótilneydd nokkurt land, þar sem þau hafa stundað arð- ránsiðju sína. Bandaríkin eru á vorum dög- um höfuðvígi nýlenduvalds- stefnunnar. Heimsvaldasinnar með Bandaríkin í broddi fylk- ingar reyna af fremsta megni að halda við hinni gömlu kúg- un á fyrrverandi nýlenduþjóð- um í nýrri mynd og með því að beita nýjum aðferðum. Ein- okunarauðfélögin leitast við að hafa í hendi sér stýristauma efnahagsáhrifa og stjórnmála- ítaka í löndum Asíu, Afríku og rómönsku Ameríku. Þau gera sér allt far um að varðveita sína fornu efnahagsaðstöðu í löndum þeim, er brotizt hafa úr viðjunum, og reyna meira að segja að tryggja sér ný ítök undir yfirskyni „efnahagsað- stoðar“, um leið og þau kosta kapps um að draga lönd þessi inn í hernaðarsamtök sín, styðja þar til valda hernaðar- alræðisstjórnir og afla sér þar herstöðva. Heimsvaldasinnar leggja kapp á að grafa undan fullveldi hinna nýfrjálsu ríkja. Þeir rangtúlka meginreglu sjálfsákvörðunarréttar þjóð- anna og reyna að neyða nýjum formum nýlenduyfirráða upp á þessi lönd undir hræsnis- fullu kjörorði „gagnkvæmra hagsmunatengsla“. Þeir leitast við að koma strengbrúðum sín- um þar í valdasess og múta nokkrum hluta borgarastéttar- innar. Þeir hagnýta sér hið eitraða vopn þjóðernismisklíð- ar til þess að veikja hin ungu og óhörðnuðu ríki. í þessu skyni beita þeir óspart þeirri aðferð að stofna árásarsinnaðar hernaðarblakkir og árásarsinn- uð tvíhliða hernaðarbandalög. Þjónustulið heimsvaldasinna í þessum efnum er afturhalds- samasti hluti hinna innlendu arðránsstétta. Það mjög brýna hlutverk að koma til leiðar þjóðlegri end- urnýjung í löndum þeim, er brotið hafa af sér ok nýlendu-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160

x

Réttur

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Réttur
https://timarit.is/publication/319

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.