Milli mála - 01.01.2010, Blaðsíða 231
for forutinntatthet”18, dvs. korrespondanceanalyse udforsker sam-
menhænge i et materiale uden at tage stilling til det på forhånd,
uden hypoteseopstilling, og giver derfor mulighed for at opdage
nye og måske helt uventede sammenhænge. Metodens induktive
og eksplorative karakter kommer også tydeligt frem i en ofte cite-
ret beskrivelse af Jean-Paul Benzécri, fransk lingvist og statistiker,
som regnes som metodens grundlægger19:
Modellen må følgje data, og ikkje omvendt. Dette er […] eit
leitt trekk ved tilpassinga av matematikken til samfunnsvit-
skapane; ein overflod av a priori spesifiserte modellar, som
deretter vert konfronterte med data gjennom det ein kallar
testar. Snart tener testen til å rettferdiggjere ein modell på eit
felt der det finst fleire parametrar å tilpasse enn dei ein sjølv
har fastsett ut frå data. Han tener til å strengt forkaste dei
klokaste innvendingane ein forskar kan ha. Men det vi har
bruk for, er ein rigorøs metode som er i stand til at trekkje ut
strukturer med utgangspunkt i data.20
Korrespondanceanalyse har altså en datadreven tilgang. Den træk-
ker den vigtigste information ud af et materiale ved at fjerne min-
dre vigtig information og på den måde reducere et stort og kom-
pleks datamateriale til et mindre materiale, samtidigt med at mate-
rialet beholder dets kvalitative karakter. Vi kan sige at korrespon-
danceanalyse er en metode som behandler kvantitative data på en
kvalitativ måde,21 og den kan også arbejde prædikerende.
Lennart rosenlund gengiver den franske statistiker Michael J.
greenacres beskrivelse af korrespondanceanalysen i disse hoved-
punkter:22 1) Korrespondanceanalysen repræsenterer en induktiv
ranDI BEnEDIKTE BrODErSEn
231
18 Pierre Bourdieu, Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraften, oversat af annick
Prieur, med et indledende essay af Kjetil Jakobsen, Oslo: De norske bokklubbene, 2002, s. 68.
19 Benzécri udviklede korrespondanceanalysen i 1960’erne i protest mod den deduktionistiske
lingvistik, som især noam Chomsky repræsenterede (Hovden 1997, s. 1 (vedlæg g)).
Korrespondanceanalysens teoretiske rødder går dog længere tilbage i tid og er knyttet til sta-
tistikere som bl.a. Karl Pearson og Louis gutman (apollon, ibid).
20 Jean Paul Benzécri, L’analyse des données, I–II, 1973, s. 6, citeret efter og oversat af
Johannes Hjellbrekke, Innføring i korrespondanseanalyse, s. 8.
21 Jf. titlen på et arbejde af Lennart rosenlund: Korrespondanceanalyse. Metode for kvantita-
tiv behandling af kvalitative data, arbejdspapirer fra Høgskulesenteret i rogaland, 1992.
22 Ibid., s. 56–57.
Milli mála 2011_Milli mála 1-218 6/28/11 1:39 PM Page 231