Atuagagdliutit

Árgangur
Tölublað

Atuagagdliutit - 30.05.1984, Blaðsíða 39

Atuagagdliutit - 30.05.1984, Blaðsíða 39
 Qinersineq / Valg '84 Atuartitaaneq, ilinniartitaaneq kultureqarnerlu ^llumikkut pissusiviusutut tigusa- r'aqarput Kalaallit Nunaat nu- Naammat teknikkikkut siuarsima- s°rujussuaq, aammalu aatsaat ilin- jNarluarsimasunik sulisoqaruni i- luamik ingerlasinnaasoq; taamaat- tumillu meerartavut inuusuttorta- vullu atuartinnerisigut ilinniartin- fierisigullu anguniartariaqarparput uHumi tikisitanit suliassat tigummi- neqartut tigujartuaarnissaat. Ukiuni aggersuni meeqqat atuar- hat »eqqissisimatilaartariaqar- P°q«, piffissanilu aggersumi inatsi- SlP iluani periarfissat peqqissaartu- Nhk immernissaat sulissutigalugu, taamaaliornikkummi atuartitaa- Nerrnut inatsisitsinni anguniakkat aatsaat anguniarsinnaagatsigit. — Maannakkorpiaq atuarfimmi na- f'geqqiffiusumi illoqarfiit ilaanni '^tmikkut aaqqissuussamik inuu- hssarsiutinut sammiveqarnerusu- •Pik misiliinerit ukiualunnguit qaa- n8iuppata nalilerumaarparpu taq- qut nutaaq atorlugu aamma ilaati- gut annerit atuartinneqartarnissaat aaqqiivigineqassanersoq. Nunatsinni inuutissarsiutinut i- linniarfiit soqutigisaqaqatigiit assi- giinngitsut qanimut suleqatigilluar- lugit piorsaaffigineqarnerat inger- lanneqassaaq, tassami sianigilluin- nassagatsigu inuusuttut — nunatta siunissaat — suliffissaaruttussan- ngorlugit ilinniartitaanerat aaqqis- suunneqassanngimmat. Ungasin- nerusoq eqqarsaatigalugu pilersaa- rusiorluakkamik ingerlatsinerup a- ningaasat ilinniartitaanerni ator- luarnissaat qulakkeersinnaavaa. Meeqqat inuusuttuaqqallu pit- saasunik sunngiffimminni sammi- sinnaasaannik periarfissiinikkut pitsaasunik soqutigisaqalersissin- naavugut. Qujanaqisumik ullumik- kut illoqarfinni annerumaani tama- ni timersortarfissuaqarpoq timer- suuterpassuarnik ingerlatsiviusu- nik. Kisiannili meeqqat inuusuttul- Undervisning, uddannelse og kultur l dag må vi erkende, at Grønland er et teknisk, højt udviklet samfund, s°m kun kan fungere med velud- dannet og specialiseret arbejds- kraft, hvorfor vi til stadighed må dygtiggøre og uddanne børn og un- Se, så de kan blive i stand til at over- (age alle de funktioner, der i dag Nødvendigvis beklædes af tilkaldt arbejdskraft. Vi skal give folkeskolen arbejds- ro i en række år og udfylde de ram- ler, som loven foreskriver for ef- terhånden at nå de intentioner, der var tilsigtede med den nye folkesko- 'elov. Forsøg i alternativ, mere er- hvervsorienteret undervisning i overbygningen skal vise os, om vi også skal gå en anden vej om nogle år. Erhvervsuddannelserne i Grøn- 'and skal stadig udbygges efter be- hovet i samfundet i nær samarbejde Nted forskellige interesseorganisati- oner, da man skal passe meget på, at vi ikke uddanner ungdommen til arbejdsløshed. Langsigtet planlæg- ning er den eneste garanti for at bruge ressourcerne på den bedste Niåde. Sunde fritidsmuligheder er en forudsætning for at børn og unge kan få sunde interesser. Vi har lyk- keligvis i dag idrætshaller i næsten alle større byer, som bliver flittig brugt i mange forskellige sportsgre- ne. — Men ikke alle børn og unge er sportsinteresserede. Vi mangler muligheder for børn og unge, der ikke har sportsinteresse. Det er et forsømt område, som skal udbyg- ges meget i de kommende år. Børn og unge er ikke destruktive nor- malt, men hvis de ikke har andre muligheder kan nogen blive de- struktive. Hærværk er et symptom på noget andet. Samfundet kunne spare millioner på reparationer, hvis børn og unge havde flere alter- native muligheder end at strejfe rundt på gaderne. Ved planlægning af alle projek- ter for unge skal vi sikre, at de unge i så høj grad som muligt deltager i arbejdet. De unge ved bedst, hvad de har behov for. Vi har i dag en meget stor mulig- hed for at bevare og udvikle vor kultur i samtidigheds-TV, hvis vi giver KNR de ressourcer, der skal til for at udvikle TV. Både sprog, tea- ter, dans, kunst m.v. ville overleve og udvikles, hvis disse ting når ud til en større del af befolkningen. FOR UNGDOMMEN — LANDETS FREMTID STEM ATÅSSUT! Arka lo Abeisen Atåssut lu taamarmik timersornermik so- qutigisaqartuunngillat. Tamakku- lu periarfissarisinnasaannik pior- saaniarneq amigarluinnarsimavoq. — Meeqqat inuusuttullu nalingin- naasumik aserorteriumatuujun- ngillat, allanilliuna saatassaqan- nginnamik ilaat taamaalertartut. Aserorterineq arlaannik ajortoqar- neranik takussutissaaginnarpoq. I- nuiaqatigiit ukiumut miliuunerpas- suit sipaartassagaluarpaat meeqqat inuusuttullu allanik sammisinnaa- saannik innersuussinnaagaluaru- nikkit aqqusinermi tarfiinnarnis- saannut illuatunngiliussinnaasu- nik. Inuusuttunut tunngasunik ar- laannik sunilluunniit aallarniiniar- toqartillugu pingaartorujussuavoq pilersaarusiornerni pilersinneqar- nerinilu sapinngisamik annertuu- mik peqataanissaat. Inuusuttummi nammineerlutik taakkupput suna pisariaqartinnerunerlugu ilisimasa- qarnerpaat. Ullumikkut kulturitta tammat- saaliornissaanut ineriartortinne- qarnissaanullu piukkunnarluinnar- tumik TV-kut periarfissarsisimavu- gut, Kalaallit Nunaata Radiua pior- saanissamut iluamik periarfissik- kaluarutsigut. Oqaatsivut, isigin- naartitsineq, qitinneq eqqumitsu- liorneq il. il. tammatsaaliorneqar- nerulissagaluarput ineriartortinne- qarnerulerlutillu inunnut amerla- nerusunut TV aqqutigalugu siam- marneqartaleraluarunik INUUSUTTUT PILLUGIT — NUNATA SIUNISSAI ATÅSSUT QINERUK Arkalo Abeisen, Atåssut. Varehuset DOBI A/S Postbox 210 - 3950 Ausiait Telefon 4 22 31 Jeg er med på Monaco uvangåtaoK Monaco- tortunut ilaorusugpunga Monaco er særlig let Monaco kimikeitaoK Monaco er cerutten med de fine tobakker smukt afstemt så smagen bliver særlig let. Derfor er moderne cerutrygere med på Monaco. Vær selv med. Monaco sikåvarauvoK tupartarigdluartoK ingmingnut nalericusagkanik taimaingmat kimikipoK. taimaingmat uvdlumikut sikåvariceritut Monaco-tortunut ilaorusugput. G?/<004 ATUAGAGDLIUTIT NR. 22 1984 39
Blaðsíða 1
Blaðsíða 2
Blaðsíða 3
Blaðsíða 4
Blaðsíða 5
Blaðsíða 6
Blaðsíða 7
Blaðsíða 8
Blaðsíða 9
Blaðsíða 10
Blaðsíða 11
Blaðsíða 12
Blaðsíða 13
Blaðsíða 14
Blaðsíða 15
Blaðsíða 16
Blaðsíða 17
Blaðsíða 18
Blaðsíða 19
Blaðsíða 20
Blaðsíða 21
Blaðsíða 22
Blaðsíða 23
Blaðsíða 24
Blaðsíða 25
Blaðsíða 26
Blaðsíða 27
Blaðsíða 28
Blaðsíða 29
Blaðsíða 30
Blaðsíða 31
Blaðsíða 32
Blaðsíða 33
Blaðsíða 34
Blaðsíða 35
Blaðsíða 36
Blaðsíða 37
Blaðsíða 38
Blaðsíða 39
Blaðsíða 40
Blaðsíða 41
Blaðsíða 42
Blaðsíða 43
Blaðsíða 44
Blaðsíða 45
Blaðsíða 46
Blaðsíða 47
Blaðsíða 48
Blaðsíða 49
Blaðsíða 50
Blaðsíða 51
Blaðsíða 52
Blaðsíða 53
Blaðsíða 54
Blaðsíða 55
Blaðsíða 56

x

Atuagagdliutit

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Atuagagdliutit
https://timarit.is/publication/314

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.