Búnaðarrit - 01.01.1941, Qupperneq 156
150
BÚNAÐARRIT
9. Altonagaard A. I.
10. Deltiseher schwartze.
Þeim var sáð á 2 stöðum, á heitri jörð og i venju-
lega kalda jörð. Þeim var sáð í 10 skipti, 10 baunum
af hverjum stofni í hvert sinn, og hvert fræ smitað
með gerlagróðri þeim sem sendur var með. Sáningar-
dagar voru þessir: 19., 24., 30. apríl; 5., 10., 15., 20.,
25., 30., maí; og 5. júni. Sáð var í raðir og voru 40 cm
á milli þeirra, en 10 cm. milli plantna í röðum.
í hinni köldu jörð spíruðu allir baunastofnarnir
seint og illa, og þar náðu baunirnar engum þroska um
sumarið og voru allar jafn vanþroskaðar. Engin planta
varð þar yfir 10 cm há.
Við jarðhitann varð útkoman nokkuð önnur, en
þó einnig neikvæð. Hiti í jörðinni var frá 20—
25° C. í 15 cm dýpt. Baunirnar spíruðu þar á 5—7
dögum. Öllum stofnunum virtist fara jafnt fram, þar
skar sig enginn úr. En þroski var mjög mismunandi
eftir sáðtimum. Fyrstu 3 sáningar voru mjög lélegar,
næstu 4 nokkurn veginn jafngóðar, en þær 3 síðustu
mun verri, en þó ekki eins lélegar og fyrstu sáning-
arnar. Sojabaunirnar sem sáð var 5., 10., 15., og 20.,
maí, voru komnar að blómgun um miðjan ágúst. Var
Askell Löve þá á ferð og kom og leit á tilraunina og
taldi hann þá þroska þeirra lita út fyrir að vera með
eðlilegum hætti. Mátti því húast við að þar á eftir
færu belgir að myndast og baunir að þroskast. En svo
varð ekki, heldur fór plöntunum þá að fara aftur og
hvergi sást merki þess að blóm hefði frjóvgazt. Plönt-
urnar virtust Jiola illa blástur og fengu sprungnar
hlaðrendur, og voru veður þó mjög væg og sumarið
yfir höfuð það lieitasta og blíðasta sem hér hefur
komið lengi. Eftir miðjan ágúst varð engin framför,
heldur fór plöntunum aftur með hverjum degi sem
leið og varð útkoman því einnig neikvæð í heita
landinu.