Læknablaðið : fylgirit - 01.03.1983, Síða 123

Vi skal sá se pá hva forbruksstatistikken kan fortelle om leve-
standarden for husholdninger med bare enslige over 67 ár.
Tabell 2 viser forbruksm0nsteret i 1973 og i 1977-1979. Vi har
her i f0rste linje gjennomsnittlig total forbruksutgift, TF. Ut-
giftstallene er i 1980-kroner.
Total forbruksutgift pr. enslig over 67 ár steg fra ca. 23 600
kroner i 1973 til ca. kr. 26 300 i perioden 1977-79, (gjennom-
snittsár 1978. Dette er ca. 70 prosent av forbruket for enslige i
aldersgruppen 40 - 66 ár. I 10pet av 5 ár - fra 1973 til 1978 -
er realverdien av forbruket steget med 11,4 prosent. Dette má fá
virkning for forbrukets sammensetning. Vi ser av tabellen at det
gár relativt mindre til mat, matvareprosenten var 25,5 i 1977-79
mot 28,7 i 1973, og dette er et godt tegn. Jo h0yere levestandarden
er, jo mindre er den prosent-andel som gár til mat. Neste linje
gjelder bolig-prosenten, den omfatter hus, lys og brensel. Den er
steget ubetydelig. En nærmere unders0kelse viser at det er stig-
ningen i utgiftene til lys og brensel som har fátt de relative
utgiftene opp.
Sá kommer en linje som jeg har kalt NB-%. NB stár for n0dvendige
behov,nemlig behovet for mat, klær og skot0y og hus, lys og brensel.
Hvis det i en husholdning gár mer enn 60 prosent av forbruksutgiftene
til dekning av disse n0dvendige behov - altsá hvis NB-% er st0rre
enn 60 - sá vil det være relativt dárlig fatt med tilfredsstillelsen
av 0vrige behov i husholdningen. For alle enslige over 67 ár var
altsá NB-% i 1973 61,8, den falt til 57,4 i 1977-1979 (gjennom-
snitt 1978). NB-prosenten er altsá kommet under 60.
Den del av forbruket som gár til restaurantbes0k, hotell- og
selskapsreiser, LX-prosenten, er "heldigvis" steget, nemlig fra
2,3 i 1973 til 5,3 i 1977-79. Men hva betyr 5,3 prosent i
rede penger? Jo, ca. 1 450 kroner. DSt h0res ikke verst ut,
men husk at dette gjelder alle i gruppen Enslige over 67 ár.
Enslige under 40 ár brukte pá samme post over 3 ganger sá meget.
I tabell 3 har jeg de samme forbruksprosenter for enslige med
lavt forbruk. Stort sett er lav-forbrukerne de som har et for-
bruk som er lik eller mindre enn minste-pensjonen, MP. Men inn-
delingen i forbruksstatistikken har ikke gjort det mulig med n0y-
aktig samme grense oppad for forbruket i 1973 og i 1977-1979. Det
er her vi má regne med á finne de som bare har minstepensjonen á
greie seg med og som har husholdning alene. Antall lav-forbrukere
er rundt regnet 50 prosent av alle over 67 ár,(vi kan redusere
prosenten 64,1 i siste kolonne noe - fordi gruppen her gár helt
opp til et forbruk som er 17 prosent st0rre enn MP).
For ná á ta NB-prosenten f0rst sá ser vi at den for lav-
forbrukerne stort sett har holdt seg uforandret fra 1973 til
1977-79. Den var da 70,3 for de enslige som i siste periode hadde
et totalt árlig forbruk som var mindre enn minstepensjonen tillagt
17 prosent. Det er en meget h0y NB-prosent. Her er det bolig-
prosenten som har steget kraftig, fra 24,4 til 28,2. LX-prosenten
er lav, ca. 2 prosent eller ca. 250 kr. i l0pet av et ár. Det kan
bare ha vært en eneste utskeielse i árets l0p!
121