Málfríður - 15.05.1994, Blaðsíða 15

FNOS-KURS H0STEN 1993
15.-16. oktober holt norsk- og
svensklærerforeningen (FNOS)
kurs for sine lærere. Dansk-
lærere og lærere i islandsk som
andresprák var ogsá invitert. Vi
var sá heldige á fá et par av
Norges beste forelesere innen
migrasjonspedagogikk, Lise
Iversen Kulbrandstad ved Elver-
um Lærerhpgskole og Lars
Anders Kulbrandstad ved
Hamar Lærerhpgskole. Kurset
var svært vellykket og lærerikt!
Lise Iversen Kulbrandstad
snakket om „Videreutvikling av
leseferdigheter pá et fremmed
sprák“. Hun holder pá med en
doktoroppgave om dette emnet
og kunne vise til sine forskn-
ingsresultater.
Hun innledet forelesningen
með fplgende utfordringer til
lærerne:
* Les pá skolen!
* Undervisningen skal hjelpe
elevene til á bli bedre
lesere, ikke bare mále deres
leseforstáelse i ettertid!
* Bruk autentiske tekster!
Deretter tok hun for seg
forskjellige modeller av lesepro-
sessen, diskuterte hva som er
vanskelig nár en leser pá et
andresprák, hvordan man arbeid-
er med á videreutvikle elevenes
leseferdigheter og evne til á fore-
gripe innholdet i en tekst.
Hun mente det ble brukt for
lite tid til lesing pá skolen og la
særlig vekt pá at mengdetrening
er viktig. Derfor má elevene ha
rikelig tilgang pá variert leses-
toff.
Hun avsluttet med noen
tanker om á utvikle aktive lesere
og denne modellen vil vi her
gjengi i sin helhet:
Pá forhánd
*Fá elevene til á lure pá hva
teksten handler om (á foregripe
tekstinnholdet)
* Fá elevene til á tenke gjen-
nom alt de vet om emnet
* Fá elevene til á formulere
formál med det de skal Iese, og
sá bestemme seg for lesestrate-
gi / teknikk
* Kan det lpnne seg á lese
konklusjonen fprst?
Underveis
* Stoppe opp og formulere
hva en har forstátt, og evt.
ikke har forstátt (lese noe
om igjen?)
* Ved lesing av skjpnnlitter-
atur: hvem, hva, hvor, nár,
hvorfor?
* Ved lesing av informerende
tekst: hva handler afsnittet
om (finne temasetningen
som gjerne er den fprste
setningen i avsnittet og
som angir hva afsnittet
handler om)
* Tenke gjennom hva en tror
de neste delene av teksten
formidler (foregripe)
* Avhengig av formálet med
lesingen: evt. hoppe over
noen avsnitt
* Utnytte bilder, mellomover-
skrifter til á foregripe og som
supplement til forstáelsen.
Etterpá
* Resymere det leste (gjerne
bare kort inni seg)
* Stille seg selv eller andre
spprsmál til det leste
* Prpve á fá elevene til á for-
mulere det de ikke forstár
* Sjekke om deres forstáelse
av teksten er i overenstem-
melse med bilder, diagram,
tabeller etc. til teksten
* Notere npkkelord (ogsá
underveis)
* og selvsagt det store antall
bearbeidingsoppgaver
som finnes til lærerverk,
hvor málet jo ofte er á fá
elevene til á arbeide med
sin forstáelse av tekst, men
NB! viktig á passe pá at
etterarbeidet gár pá store
linjer, ikke bare pá detaljer
Lars Anders Kulbrandstad
tok for seg „Tekstteori" og
„Vurdering av elevtekster“.
Han innledet med á forklare
hvorfor det er npdvendig med
tekstteori:
* Erfaringer med prosess-
skrivningen viste at lær-
erne hadde problemer
med responsgivning.
* Sjangerskrivning er kom-
met inn i skolen
* Evalueringsforskning viser
at forskjellige maler for
tekstvurdering benyttes
Deretter snakket han om
selve tekstbegrepet, tekstkjenn-
etegn, tekststruktur og sjanger-
inndeling.
Siste del af forelesningen var
viet til tekstvurdering. Her pre-
senterte han autentiske elev-
tekster og brukte forskjellige
teoretiske maler til á vurdere
dem. Vi vil her gjengi en av
malene inspirert av Lennart
Bjprk og en av elevtekstene som
ble brukt:
Tekstvurdering
Kriterier av fprste prioritet:
* Fokus (er teksten rettet inn
mot et felles emne?)
* Oppbygning (er det tatt
hensyn til mottaker? Er det sam-
menheng i teksten? Er rekkefpl-
gen pá momentene velvalgt?
* Utbygning (er emnet belyst
pá en tilfredstillende máte -
tilstrekkelig fyldig, tilstrekkelig
underbygd?)
* Stil (passer sprákvalgene
til emne og teksttype? Er
spráket presist, variert, lev-
ende...?)
15