Fróðskaparrit - 01.01.1971, Side 23

Fróðskaparrit - 01.01.1971, Side 23
Sjúka í diskunum bróstgeislanna millum 31 vil siga eisini løsta aftaru li5irnar og spengurnar geislanna millum. Kanska hevur løsting av onkrum av hesum spongum, ið hava kenslunervar, nógv at týða í sambandi við pínu í rygg- inum. Boyd heldur, at sjúkuavgerð viðvíkjandi sjúku í bróst- fláunum kann verða tikin uttan myelografi, um so er, at tað ber til at útihýsa øðrum møguleikum við vanligari røntgen- kannan og kllniskari rannsókn. Fog &. Munch-Petersen9 siga frá, at úrskeping í diskunum bróstgeislanna millum er sjáldsom sjúka, ofta orsakað av bein- leiðis stoyti móti rygginum. Sermerktar røntgenbroytingar, tað er smalkan av diskunum, tætting og osteofyttar, kunnu, um- framt ryggpínu, vera einasta tekin, ið benda móti sjúkuni. Tó kemur fyri, at tekin eru til trýst á mønuna ella nerva- røtur. Bøje(i greiðir frá, at sjúkurnar diskúrskeping og disk- úrlop aloftast koma í lenda- og hálsøkinum. Nevndu sjúkur í bróstøkinum verða ikki umrøddar. Sambært Copeman7 er bróstparturin tann partur av ryggsúluni, ið oftast sýnir disk- úrskeping við røntgenkannan av vanligum fólki. Hann nevnir, at umrødda sjúka ofta sýnir seg sum pína í rygginum hjá fólki um miðjan aldur og eldri, ið frammanundan hava eina rygg- sjúku, til dømis juvenilan osteochondritis. Skeivleikin í rygg- inum er tó ofta lítil. Pínan situr í einum øki við segmenterum sambandi við ávirkaðu mønunervarótina. Vanliga kenst pína aftantil í bringuni øðrumegin ella báðumegin ryggsúluna, og pínan 'gongur ofta fram í bringuna ella niður móti búkinum. Av og á kenst pínan sum ein ringur runt alla bringuna. Pínan versnar næstan altíð, um røringar verða geislanna millum. Hesar røringar verða tí avmarkaðar av vøddunum, ið taka seg saman orsakað av pínuni. Orsakað av hesum vanliga á- haldandi spenningi og øðrum spenningum í vøddunum kunnu koma vøddaknúskar (myosur). Glover10 vísir í 1960 á 100 sjúklingar, ið fingið hava knapp- liga pínu í ryggin — pínan gongur til dømis fram í bringuna og niður móti búkinum — og sum samstundis hava fingið ovur- viðkvæmi í einum áví'sum húðøki. Tað snýr seg hjá hesum sjúklingum um eina knappliga ákomu. 81 av hesum sjúkl-
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116
Side 117
Side 118
Side 119
Side 120
Side 121
Side 122
Side 123
Side 124
Side 125
Side 126
Side 127
Side 128
Side 129
Side 130
Side 131
Side 132
Side 133
Side 134
Side 135
Side 136
Side 137
Side 138
Side 139
Side 140
Side 141
Side 142
Side 143
Side 144
Side 145
Side 146
Side 147
Side 148
Side 149
Side 150

x

Fróðskaparrit

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.