Føroya kunngerðasavn A og B - 01.04.1948, Blaðsíða 20

20
af Landsstyrets Formand stadfæ-
stede Love benævnes Lagtingslove.
§ 5.
De færoske Myndigheders Kompe-
tence er imdergivet den Begræns-
ning, der foJger af de til enhver Tid
bestaaende traktatmæssige og andre
internationale Rettigheder og For-
ptigtelser.
Rigsmyndighederne har Afgorel-
sen i Sporgsmaal, der angaar Rigets
Forhold til Udlandet.
§ 6.
AnJiggender, der ikke i Medfor af
denne Lov henhorer unđer det fær-
oske Hjemmestyre, varetages som
Rigets Fællesanliggender af Rigs-
myndighederne.
TvivJsspórgsmaal om det færoske
Hjemmestyres Kompetence i Forhold
til Rigsmyndigheđerne forelægges
for et Nævn, bestaaende af to af Re-
geringen og to af Landsstyret valgte
Medlemmer samt tre af Hojesterets
Præsident udpegede Hojesterets-
dommere, af hvilke den ene udpeges
som Formand. Er der Enighed mel-
Jem de fire af Regeringen og Lands-
styret valgte Medlemmer, er Sagen
hermed endeligt afgjort. I modsat
FaJd afgðres Sagen af de tre Hoje-
steretsdommere.
Statsministeren kan suspendere en
Beslutning, som er forelagt for
Nævnet, indtil dettes Afgórelse fore-
Jigger.
§ 7.
For at sikre, at Lagtinget i videst
muligt Omfang faar Indflydelse paa
Udformningen af særlige Bestem-
melser for Færóerne i Love, der gi-
ves af Rigets Myndigheder, skal Re-
geringsforslag indeholdende Be-
stemmelser, der udelukkende vedrð-
rer Færóerne, forelægges det fær-
ðske Hjemmestyre til Betænkning,
forinden de fremsættes for Rigsda-
gen. Ióvrigt skal Rigslove, der ved-
rórer lokale færðske Forhold, fore-
lægges det færðske Hjemmestyre til
Betænkning, forinden de sættes i
Kraft paa Oerne. Der kan i det en-
keite Tilfælde sættes en Frist, inden
hvis Udlðb Hjemmestyrets Betænk-
ning skal foreligge. Har den i dette
Stykke omtalte Forelæggelse paa
Grund af tvingende Omstændighe-
der ikke kunnet finde Sted, skal Lo-
ven snarest tilstilles Hjemmestyret
til Udtalelse.
sáttmálaligu og ððrum international-
um rættinduin og skyldum.
Ríkisvaldið hevur avgerðarrættin
í spurningum, sum viðvíkja ríkisins
viðurskiftum við útheimin.
§ 6.
Viðurskifti, sum ikki samsvaranđi
hesi lóg hoyra undir fðroyska heima-
stýrið, verða umsitin sum rikisins
felagsmál av ríkisvaldinum.
Ivamál um fðroyska heimastýri-
sins ræði í mun til ríkisvaldið verða
Iðgd fyri nevnd, skipað av tveimum
limum valdum av ríkisstjórnini.
tveimum valdum av landsstýrinum
og trimum av hægstarrættarpresi-
dentinum valdum hægstarættardóm-
arum; ein teirra verður settur sum
formaður. Eru teir fýra av ríkis-
stjórnini og landsstýrinum valdu
limirnir samdir, er málið endaliga
avgjðrt. Um so ikki er, verður málið
avgjðrt av teimum trimum hægsta-
rættardómarunum.
Forsetisráðharrin kann fyribils
seta úr gildi samtykt, sum er logd
fyri nevndina, inntil avgerð henn-
ara liggur fyri.
§ 7.
Fyri at vissa, at Lðgtingið fær
mest mðguliga ávirkan á, hvussu
serligar ásetanir fyri Fðroyar í lóg-
um, sum ríkisvaldið gevur, verða
skipaðar, skulu stjórnaruppskot, ið
innihalda ásetanir, ið bert viðvíkja
Fðroyum, leggjast fyri fðroyska
heimastýrið til álitis, áðrenn tær
verða settar fram fyri ríkisdagin.
Annars skulu ríkislógir, sum við-
víkja lokalum fðroyskum viðurskift-
um, leggjast fyri fðroyska heima-
stýrið til álitis, áðrenn tær verða
settar í gildi í Fðroyum. Freist kann
í hvðrjum einstakum fðri verða sett
fyri tíðina, tá álitið frá heimastýr-
inum skal vera liðugt. Hevur tann í
hesum petti nevnda fyrilðga vegna
átroðkandi viðurskifti ikki kunna
farið fram, skal lógn skjótast verða
send heimastýrinum til ummælis.
Á sama hátt verður framfarið við-
víkjandi sáttmálum og ððrum inter-
nationalum semjum, sum krevja
ríkisdagssamtykt, og sum nerta við
serlig fðroysk áliugamál.
§ 8.
Um fðroyska heimastýrið skuldi
sett fram ynski um tað. verður eftir
samráð við landsstýrið settur í
uttanríkisráðharradeildini ein í fðr-