Føroya kunngerðasavn A og B - 01.04.1948, Blaðsíða 22

22
Hjemmestyre, kan gores afhængig
af, at vedkommende er Færing. Iov-
rigt kan der ikke i Lovgivning eller
Forvaltning góres Forskel paa Fær-
inger og andre danske Statsborgere.
§ 11.
Færosk anerkendes som Hoved-
sproget, men Dansk skal læres godt
og omhyggeiigt, og Dansk kan iige
saa vel som Færosk anvendes i of-
fentlige Forhold.
Yed Foreiæggelse af Appelsager
skal der međfolge dansk Oversæt-
telse af alle Akter paa Færosk.
§ 12.
Der anerkendes et særligt færosk
Flag. Rigsmyndighederne anvender
paa Færoerne Dannebrog, ogsaa for
Skibenes Vedkommende. Der skai
være Ret for private — saavel Per-
soner som Selskaber, Foreninger og
Institutioner — til paa Land at an-
vende Rigsflaget. Iovrigt er Bestem-
melserne om det færoske Flags An-
vendeJse paa Færóerne og paa Ski-
be, der er indregistreret paa Fær-
ðerne, et Særaniiggende.
§ 13.
Alle nu paa Færðerne gældende
Bestemmelser, der ikke strider mod
denne Lov, forbliver i Kraft, indtil
de ændres eJIer ophæves af rette
Myndighed.
§ 14.
Færóerne er paa Rigsdagen re-
præsenteret ved mindst 2 Medlem-
mer. Saalænge Rigsdagen er delt i
de nuværende 2 Ting, er Færóerne
repræsenteret ved 1 Medlem i Lands-
tinget, jfr. Grundlovens § 36, og 2
Medlemmer i Folketinget.
§ 15.
Embedet som Amtmand over Fær-
óerne nedlægges.
I Stedet oprettes en Stilling som
Rigsombudsmand. Rigsombudsman-
den er Rigets óverste Repræsentant
paa Færðerne og Leder af Rigets
Administration paa Oerne. Han har
i Embeds Medfðr Adgang til Lagtin-
get og til at deltage i Forhandlinger
om aUe Fællesanliggender, dog uden
Stemmeret. MeddeJelse om Beslut-
ninger i Lagtinget eller Landsstyret
skaJ straks gives ham, ligesom der
straks skal tilstilles ham Eksempla-
rer af Lagtingslove og andre af det
væl og fðroyskt nýtast í almennum
viðurskiftum.
Við framlógu av appelmálum skal
donsk umseting av óJlum fðroyskum
skjðlum fylgja við.
§ 12.
Serligt fðroyskt flagg verður við-
urkent. Ríkisvaldið nýtir í Fðroyum
Dannebrog, eisini á skipum sínum.
Privat — persónar ens væl
og felðg og stovnar — skulu hava
rætt til at nýta ríkisflaggið á landi.
Annars eru ásetanirnar um at nýta
fðroyska fiaggið í Fðroyum og á
skipum, skrásett í Fðroyum, eitt ser-
mál.
§ 13.
AJJar ásetanir, ið nú eru galdandi
í Fðroyum, og sum ikki stríða móti
hesi lóg, verða í giidi, inntil tær
verða broyttar ella avtiknar av rætta
valdi.
§ 14.
Fðroyar eru á Ríkisdegnum um-
boðaðar við minnst Jveimum limum.
So Jeingi Ríkisdagurin er býttur í
tey tvey núverandi tingini, eru Fðr-
oyar umboðaðar við einum Jimi í
Landstinginum, sbr. grundlógarinn-
ar § 36, og tveimum limum í Fólka-
tinginum.
§ 15.
Amtmannsembæti í Fðroyum verð-
ur avtikið.
I staðin kemur embæti sum ríkis-
umboðsmaður. Ríkisumboðsmaðurin
er ovasta umboð ríkisins í Fðroyum
og fyristððumaður fyri ríkisins um-
siting í Fðroyum. Ríkisumboðsmað-
urin hevur atgongu til Lðgtingið og
til at luttaka í samráðingum um ðll
felagsmál, tó uttan at hava atkvððu-
rætt. Hann skal beinan vegin fáa
boð um samtyktir, sum gjðrdar verða
av Lðgtinginum ella landsstýrinum,
eins og hann beinan vegin skal fáa
eintðk av Iðgtingslógum og ððrum
av fðroyska beimastýrinum gjðrdum
ásetanum.
Ríkisumboðsmaðurin tekur við
teimum broytingum, sum fylgja av
hesi Jóg, við starvi amtinannsins,
inntil avvarðandi ðki verða umskip-
að.
§ 16.
Henda lóg kemur í gildi I. apríl
1948.