Árbók VFÍ - 01.01.1992, Qupperneq 237

Árbók VFÍ - 01.01.1992, Qupperneq 237
fíafmælingar á hálfleiðurum 235 mismunandi uppstiliingar, þ.e. sem svarar til myndar 2 c) og f). Fyrir hvert segulsviðsgildi eru framkvæmd- ar nokkrar mælingar við hvora teng- ingu, báðar straumstefnur og tekið meöaltal þessara mælinga. Safn meðaltala Hallspennunar sem fall af segulsviði skal þá gefa beina línu með hallatölu sem er í réttu hlutfalli við Hallfastann eins og að framan er greint. Þar eð Ettinghausenspennan er í öfugu hlutfalli við segulsviðið ætti hennar að gæta sem sveigju á línunni sem sýnir mælda spennu sem fall af segulsviði, en vitað er að áhrif hennar eru hverfandi. I raun er mælt hlutfall spennu og straums í stað spennu og reiknuð er hallatala þeirrar línu sem sýnir þetta hlutfall sem fall af segulsviði. Þess er ekki kostur að umpóla við mælinguna segul þann sem notaður er eins og lagt er til að gert sé [9]. 5 Mæling á háviðnámshálfleiðurum Oft á tíðum þarf að mæla hátt viðnám þegar metnir eru rafeiginleikar í hálfleiðurum með víða orkugeil. Sýni með viðnám upp að 107Q er auðvelt að mæla nteð venjulegum mælitækjum ef þess er gætt að forðast straumleka. Eins og að franran er getið er umtenging grundvöllur van der Pauw aðferðarinnar en flækir mjög keifið. Fyrir sýni sem hafa viðnám lægra en 107 í2 er hægt að framkvæma þær með einföldum rofabúnaði og venjulegum spennumælum sem hafa inngangsviðnám um 109O |7j Til að mæla hærra viðnárn, hreyfanleika og hleðsluberaþétt- leika verður gæta þess við uppsetningu ntælirásar að nota mæla með háu inngangsviðnámi. Ýmsar leiðir hafa verið reyndar með það fyrir augum að framkvæma mælingar á háviðnáms efnum [5]. Þar á meðal eru mismunamælingar, tvöföld mótun 11 ], ac og dc vörðun |6]. Notkun jafnspennu hefur þá yfirburði að vera einfaldari og að ráða við hærra viðnám [5]. Þegar fengist er við merki frá tólum með hátt lindarviðnám getur verið heppilegt að varða merkið. Jafnvel nokkurra hundraða pF inngangsrýmd getur rnyndað lághleypisíu, með brot við nokkur rið. Sýnið sem er mælt, er haft á milli póla seguls og hinn hluti rásarinnar er staðsettur í skáp um 1 - 2 m frá sýninu. Þetta kemur fram í þúsunda pF rýmd sem verður til í rásinni. Þegar viðnárn sýnisins er meira en 106Q m verður stöðugleikatímafasti rásarinnar þannig um 1 mínúta. Þrátt fyrir að rásin ætti að vera hæf til að mæla hærra viðnám, ef einungis er litið á inngangsviðnám mælis, er það vegna þessa í raun ekki hægt. Vörðun skerms hins sanrása leiðara, sem ber merk- ið, þannig að spennumunur séenginnámillimerkisinsogumhverfisins,dregurúrlekastraumum og minnkar rýntdina. Til að flytja merkin frá sýninu eru notaðir fjórir skermaðir leiðarar. Skermurinn er síðan notaður til að varða sérhvern leiðara frá sýninu að mælirásunum. Sérhver leiðari er tengdur inn á einingarmagnara með háu inngangsviðnámi |6|. Spennumerkið frá sýninu er tekið um Mynd 4 Tenging aðgcrðarmagnam. Útmerkið erfcett inn á skerm samása kapalsins sem ber merkið og inn á öfugan inngang magnara.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220
Qupperneq 221
Qupperneq 222
Qupperneq 223
Qupperneq 224
Qupperneq 225
Qupperneq 226
Qupperneq 227
Qupperneq 228
Qupperneq 229
Qupperneq 230
Qupperneq 231
Qupperneq 232
Qupperneq 233
Qupperneq 234
Qupperneq 235
Qupperneq 236
Qupperneq 237
Qupperneq 238
Qupperneq 239
Qupperneq 240
Qupperneq 241
Qupperneq 242
Qupperneq 243
Qupperneq 244
Qupperneq 245
Qupperneq 246
Qupperneq 247
Qupperneq 248
Qupperneq 249
Qupperneq 250
Qupperneq 251
Qupperneq 252
Qupperneq 253
Qupperneq 254
Qupperneq 255
Qupperneq 256
Qupperneq 257
Qupperneq 258
Qupperneq 259
Qupperneq 260

x

Árbók VFÍ

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Árbók VFÍ
https://timarit.is/publication/898

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.