Islandske Småskrifter - 01.02.1927, Blaðsíða 37

Fugler og landdyr
37
flokker sig. Da skifter de gárdene mellem sig,
to om kver gárd, hanfugl og hunfugl sammen.
Er det nogen som blir tilovers og ingen make
fár sig pá tinget, blir han uten náde
drept.
I barneárene sá jeg engang et ravneting,
og vet at det er sant at flokken kan falle over
en ensling; for vi barn fik berget ham fra mord-
fuglene; men da var han sá ille medfaren at
han mátte drepes.
For de fleste er det en selvsagt ting at de gir
gard-ravnene mat, — der trenges nu allikevel
ikke sá meget til á fo to ravner. Selv vokter de
pá at der ikke kommer flere til matfatet. Om
andre ser innom, blir det trette og slagsmál;
Krummi lar ikke stallbrodrene sine gá bonder-
nes rett for nær.
Da jeg var ung jente, var det lagt pá mig
á sorge for gard-ravnene, og da fikk jeg kjennskap
til ymse vaner de hadde. De var meget spakere
for mig enn for de andre av heimefolket, de hop-
pet fremfor fottene mine og tok matbiten som
jeg kastet til dem. De pleide ilvke á komme til-
gárds, for vinternetterne var der, og alltid för de
sin vei, nár sommertiden kom. Jeg er viss pá
at alle de vintrene jeg hadde ravnene i kosten,
var det de samme fuglene som holdt til hos oss.
Det kunde jeg skjonne derav, at de fulgte mig