Islandske Småskrifter - 01.02.1927, Blaðsíða 38

38
Islandsk Folketru
like trutt, nár de kom om liosten, som de hadde
gjort det om váren, for de fór sin vei.
Folk mente at ravnen rev ikke lam om váren
for dem som fodde ham om vinteren. Jeg kan
heller ikke minnes at lam fór ille hos oss. Det
kan vel ha hatt sin ársak i at vi stelte vel med
buskapen, sá dyrene var mere fore til á verge
sig, enn pá steder hvor föringen var knapp. Men
underlig var det, at den morgenen som mor
min flyttet fra boen for godt —• efterat min far
var dod — kom en av arbeidskarene til den nye
husbonden hjem med et ihjelrevet lam. Heime-
folket sa at Krummi var arg over skiftet og vilde
true den nye husbonden.
Folkesagnet om rypen og falken kjennes
kanskje pá andre steder ogsá. Innholdet er dette:
Det var en gang at Maria moy vilde prove tilliten
og motet hos fuglene. Hun bod dem da fly
over et stort. bál, sá de strok luen, og sa at det
skulde ikke gjore dem noget. Alle lydde de budet
sánær som rypen, hun var sá reddhuget at
hun turde ikke fly over bálet. Derfor skiller
hun sig fra andre fugler i det at hun har lodne
fotter; de andre blev svidd om fottene, men
ellers tok de ingen skade.
Rypen fikk bote for ulydigheten sin; Maria sa
at falken, bror til rypen, skulde glemme frend-
skapet mellem sig og henne og falle over henne.