Islandske Småskrifter - 01.02.1927, Blaðsíða 46

46
Islandsk Folketru
De gjevere og bedre av disse mennene lá
ute fordi det hadde hendt dem et uhell som
loven satte straff for, — den var noksá hard
i gamle dager. Eller de var saksokt for trolldom,
som det ofte kunde hende, pá den tiden de troll-
kyndige blev jaget som værst. Eller de flyktet
med kjæresten sin, som de ikke kunde fá i
bygden.
De holdt nu til i ubygdene og fikk bu og barn
derute. Like fullt var det sá med de fleste
av dem at de likte sig dárlig der og lengtet
til bygden sin; i det minste vilde de at barnene
deres skulde komme sig dit og ha frihet og rett
som andre.
Men nogen var det som lá ute, bare fordi
ondskap drev dem; de syntes de pá den máten
fikk friere hender til á ove sine ugagnsverk og
ugjerninger. De tok bondernes buskap oppe
pá fjellbeitene, lá pá lur efter ferdemenn
og drepte dem uten miskunn, — somme var
sá villmannslige at de holdt máltid pá menneske-
kjott.
To ting var felles for alle uteliggemenn: at
de var storre og sterkere end bygdefolket pleier
á være, og at de skjonte sig pá mere enn vel
var. Dette nyttet de til á fore ferdefolk vill
med táke og snefokk, nár de onsket á fá dem
i sin makt. Selv de gjevere av uteliggemennene