Islandske Småskrifter - 01.02.1927, Blaðsíða 41

Trolldiktning
41
Trolldiktning (Akvæði).
Islendingene har alltid hatt lett for á dikte
og likt á kaste av sig en vise, og slik er det ennu.
Men for i tiden hadde vi skalder som ovde sá
kraftig en skaldskap, at de med en eneste vise
kunde kvede sykdom og sott pá uvennene sine,
eller bote egen óg andres skade med versene de
diktet. Slike menn kalltes ákvœðaskáld eller
kraptaskáld.
Hallgrímur Pjetursson, salmeskalden, var en
stor «kraftskald». I unge ár var han et verdens
barn og ikke nettop den blygeste. Der er tillagt
ham forskjellig slags kvedskap, trolldiktning og
annet, som ikke akkurat kan kalles prestelig.
Engang nyttet han sine gaver slik, at han kvad
ihjel en rev. Det var et slemt udyr, og alle blev
glad for at han var tatt avdage. Men en hoiere
makt har vel syntes at Hallgrímur fór vyrdslost
med skaldegaven, og tok den fra ham; det var
forst da han hadde lovet med sig selv á dikte
noget til frelserens ære, om han fikk gaven igjen,
at han merket han atter kunde kvede, og da tok
han til med Passíussalmerne.
De siste «kraftskaldene» det gár sagn om,
levde til m'dteri av det 19. hundreáret og
lenger. En av dem var prest. Den andre var en
fattig bonde i Breiðafjarðareyjar, Det gár