Islandske Småskrifter - 01.04.1927, Blaðsíða 9

Det 17. og 18. drhundre
0
Islands historie. Folket har verre kár enn
nogensinne for. Alt ondt slár sig sammen:
uár og vulkanske utbrudd, elendige handels-
forhold (einokunin, monopoJhandelen) og van-
styre av mange slags. En stund sá det ut
som om tiden slmlde fore det drepende hugg
— som om islendingene sliulde bli borte av
sagaen. Mange tusener dode av suit, og det
kom pá tale á flytte innbyggerne ut av landet
og sette dem til á dyrke op Jyllands lyng-
heier. Men motet vil ikke forlate folket.
Islendingene kjemper for sitt liv ; og ikke nok
med det: nu som for soker de styrke og trost
i lesning, diktning og forskning. Pá alle om-
ráder har folket ypperlige forere; og midt i
verste nod reiser sig den fremgangsvilje i poli-
tiske og okonomiske saker som har holdt sig
ubrutt inntil denne dag.
Nár vi minnes landets stilling, og legger
til at samtidens hele trang var rettet pá «op-
lysning* og «nytte», da kunde det ikke for-
undre, om disse dagers islendinger hadde fun-
net at der var bruk for alt annet enn sprog-
rensking, diktning og historislc kunnslrap.
Og utvilsomt har somme ansett det nasjonale
for á vsere en bisak. Fá sa fra om det med
rene ord; men de aller fleste av embedsmen-
nene i dette tidsrum vennet sig til á skrive et