Islandske Småskrifter - 01.04.1927, Side 26

26
Islands litteratur
«Numa-rimer» — strofer som er fulle av hjem-
lengsel og av ypperlige skildringer — klager
han over «pikene i selskinns-buksene» som ikke
bryr sig om poesi. Mange av hans «lose vers»
er perler som kanskje aldri vil miste sin
glans:
Astin hefur hýrar brár,
en liendur sundurleitar,
ein er mjúk, en önnur sár,
en þó báöar heitar.1
Som det vil bli nevnt i det folgende, har
Sigurður hatt stor innílytelse pá de siste ti-
árs diktning.
Men nettop Sigurður Breiðfjörð fár opleve
at et heftig angrep blir gjort pá hans dikt
ning, og det av selve Jónas Hallgrímsson.
Jónas’ kritikk over en av hans «rimellokker»
(i Fjölnir 1837) er ypperlig skrevet, men blot-
tet for enhver historisk forstáelse av rime-
diktningens verdi. Artikkelen vakte voldsom
liarme hos menigmann, men ogsá beundring
hos mange av de unge, og vendte deres sinn
bort fra rimerne. Allikevel var det pá ingen
máte Jónas Hallgrimssons angrep, det var
snarere hans egen og Bjarni Thorarensens
1 Blide 0ine iiar kjærlighet, men uens er dens hen-
der; den ene er myk, den andre hárd, men hete er de
begge.