Islandske Småskrifter - 01.04.1927, Blaðsíða 18

18
Islands litteratur
landske forbillede er Walter Scotts skildringer
av skotsk folkeliv; men Jóns fortellekunst er
ekte islandsk, og emnet er hentet fra menig-
manns liv i hans eget land. Hans karakter-
skildringer gár ikke meget dypt, og han gir
sig ikke av med sjelelivets vanskeligste gáter;
men han fremstiller særpregede mennesker
slik at de stár leseren levende for oie, lian
tegner uforglemmelige billeder av folkets hver-
dag, og glansen av hans vidd og lune spinner
sig tett om det hele. Maður og Jcona er et
av de klassiske verker i islandsk litteratur,
báde efter emnet og stilen.
Nu má der nevnes tre diktere som alle
levde til begynnelsen av det 20. árhundre, og
som det var vanlig á stille sammen, enda de
var noksá forskjellige fra hverandre. Benedikt
Grondal (1826—1907), sonn av Sveinbjorn
Egilsson, er ikke lett á skildre i fá ord. Han
hadde mange slags evner, og hans liv var rikt
pá skiftninger. Han var naturforsker, magister
i nordisk filologi, ualmindelig belest, maler og
— sist men ikke minst — dikter, forfatter av
poesi som av prosaverker. Han var redaktor
i Kjobenhavn og i Belgien, adjunkt i Iteykjavik.
Han er i virkeligheten den eneste islandske
dikter som den ytterliggáende romantikk fikk
makt over. Antagelig vil ikke mange av hans