Islandske Småskrifter - 01.04.1927, Side 11

Oplysningstiden
11
gert var Islands forste naturvidenskapsmann,
og hans store Ferðábólc danner grunnlaget for
den videnskapelige utforskning av landet.
Dessuten var han en betydelig dikter og brente
av iver for alle slags fremskritt. Eggert strevde
med á holde oppe de gamle bygdeseder, med
á lære sine landsmenn á sette tæring efter
næring, med á renske bokmálet og med i stort
og smátt á opflamme kjærligheten til fedre-
landet. Men folket fikk ikke lenge nyte godt
av bam. Han og bans bustru — de var ny-
gifte — druknet pá seilas over Breiðif jörður,
pá vei til sitt bjem. Menigmann kunde ikke
forsone sig med at sá mange forhápninger
skulde gá under, og folkesagn dannet sig om
ham som om Olav Tryggvason: ban badde
berget sig og var blitt tatt op i et utenlandsk
fartoi. Av andre fremragende menn i tiden
blir á nevne Eggerts svoger og venn presten
Bjorn Halldórsson (1724—94), forfatteren av
den merkelige islandsk-latinske ordbok (Kjo-
benhavn, 1814), et arbeide som ennu kan kalles
uundværlig, — videre biskop Finnnr Jónsson
(1704—89) som skrev Islands kirkehistorie pá
Jatin (4 bind, 1772—78), og bans sonn biskop
Hannes Finsson (1739—96) som var en meget
betydelig videnskapsmann og forfattet ypper-
lige skrifter til oplysning for almuen.