Islandske Småskrifter - 01.04.1927, Blaðsíða 23

Grímur Thomsen — B&ndene
23
som elsker -váre fornlcveder, vil ogsá lære á
sette pris pá k a n s verker.
*
Der kan aldri skrives sá kort en oversikt
over islendingenes bokverden i det 19. árbun-
dre, at ikke almuesmannens litterære arbeide
skulde finne sin plass i fremstiJlingen. Der
er intet som mere særmerker islandsk kultur
enn at menigmann bar del i litteraturlivet.
Ellers vilde det ikke kunne bolde sig oppe i
sá fátallig et follc. Kanskje kan der tillegges:
uten denne delaktigbet vilde follcet forlengst
ba lagt árene op i kampen for livet. Den
islandsJre bondes selv-oplærtbet kunde være et
merkelig emne for den almindelige kultur-
bistorie.
I tiden omkring 1800 var almuens ánde-
lige næring i virkeligbeten av samme slags
som ved ár 1400: gudsord, bistorie, skaldslcap
— især «rimer». Det blev da av uvurderlig
betydning at nettop de to populæreste skrifter
av religiost innbold, Passíusalmerne og Vida-
linspostillen, tillilie var kunstverker. Bondenes
bistoriske kunnskaper spente over oldtid og
nyere tid, de leste og avskrev fornskriftene
og laget nye skrifter om senere árbundrer
og om sin egen samtid. Pá dette omráde