Islandske Småskrifter - 01.04.1927, Blaðsíða 36

36
Islands litteratur
de storste av Islands diktere i det 19. árlmn-
dre, er der kauskje ingen som har hatt mere
vidt-rekkende innflytelse pá folkelivet enn han.
Han har sunget sine meninger inn i sinnene:
sin «frie tanke* og sine krav pá social likhet.
Men det er sin kunst han har á takke for
makten han har fátt; og som kunstner er han
uavhengig av alt som heter «skole». Hans
læremestere var Byron (hvis «Don Juan» han
satte hoiere enn de fleste andre boker), Sigur-
ður Breiðfjörð og Páll Olafsson. Þorsteinn
har ikke bare skrevet satirer og agitatoriske
dikt, men ogsá ren lyrikk, vers av stor skjonn-
het, tildels i samme metrum som «rimerne»
(sákaite ferskeytlur). Hos menigmann vakte
denne gjenreisning av folkets kjæreste verse-
mál stor glede, og det er i forste rekke Þor-
steinns fortjeneste at der i de siste 20 ár har
været diktet flere gode lausavísur pá Island
enn nogengang for. Han er overhodet full-
kommen i forrnen, og som ingen av de eldre
nærmer han sig i sine vers det talte sprog.
Slik har denne begavede og kunnskapsrike
dikter, som all sin tid hadde vanskelige kár
og ikke gav ut mere enn to boker, hatt like
stor betydning pá kunstens som pá livsansku-
elsens omráde.
Mellem bondene kan Þorgils gjallandi og