Føroya kunngerðasavn A og B - 01.04.1948, Qupperneq 4

'4
Partierne Stemmesedlen er afgivet,
medens samtidig to Valgstyrere
eller Medhjælpere optegner, hvor
mange Stemmer der er tilfaldet hvert
Parti eller hver Kandidat uden for
Partierne. De oplæste Stemmesedler
henlægges i Bunker for sig.“
§ 10.
Lovens § 35, Stk. 4 og '5, udgaar
og erstattes af fðlgende:
„Valgbestyrelsen foretager en for-
nyet Optælling og Bedommelse af de
i de enkelte Valgdistrikter afgivne
Stemmesedler efter Beglerne í § 34.
Saafremt den i 2det Stykke nævnte
Pakke med Stemmesedler ikke er
kommet til Stede fra nogle af Af-
stemningssteđerne, medens der er
tilgaaet Valgbestyrelsen tydelig
skriftlig Meddelelse (herunder Tele-
fontelegram) om Udfalđet af Valg-
styrerens Opgorelse af Afstemningen,
herunder udtrykkelig Opíysning om,
hvor mange Stemmer hver enkelt
Kandidat har opnaaet, jfr. Stk. 5,
lægges denne Međdelelse til Grund
ved den endelige Opgorelse af VTal-
gets Udfald. Resultaterne af den
foretagne Optælling indfores i det
dertil indrettede Skeina i Valgbogen;
ved Sammentælling findes derefter,
hvor mange Stemmer der i hele
Kredsen er tilfaldet hvert enkelt
Parti og hver Kanđidat uden for
Partierne. Resultatet indfores i \ralg-
bogen og kunđgores for de tilstede-
værende.
Valgbestyrelsen foretager derefter
en Opgorelse af, hvor mange Stem-
mer hver enkelt Kandidat har op-
naaet; Opgorelsen foretages særskilt
for hvert Parti efter folgende Regler:
a) Har Vælgeren sat Kryds ud for
Navnet paa en Kandidat eller
saavel ud for Navnet paa en Kan-
didat som ud for Partibetegnel-
sen for det Parti, denne tilhorer,
og iovrigt ikke foretaget Afmærk-
ning paa Stemmesedlen, anses
Stemmesedlen som afgivet for
denne Kandidat.
b) Har Vrælgeren sat Kryds ud for
Partibetegnelsen, eller ud for
Navnene paa flere Kandidater
eller anbragt Kryds over hele
Partifeltet eller iovrigt foretaget
Afkrydsningen paa en saadan
Maade, at det ikke med Sikkerhed
fremgaar, hvilken af Partiets
Kandidater Vælgeren har villet
give sin Stemme, anses Stemme-
niður, livussu nógvar atkvoður hvor
flokkur ella hvort uttanflokka val-
evni hevur fingið. Teir upplisnu at-
kvoðuseðlarnir verða lagdir í rúgvur
fvri seg.“
§ 10.
Lógarinnar § 35, 4. og 5. pt. ganga
út, og í staðin verður sett:
„Valstýrið telur og domir av nýggj-
um atkvoðuseðlarnar, suin greiddir
eru í teim einstoku valdeildunum
eftir reglunum í § 34. Um pakkin við
atkvoðuseðlunum, sum nevndúr er í
2. pt., ikki er komin til staðar úr
nokrum av atkvoðustoðunum, meðan
valstýrið hevur fingið greið skrivlig
boð (harundir telefontelegram) um
úrslitið av valstýraranna uppgerð av
atkvoðugreiðsluni, harundir greiðár
upplýsingar um, hvussu nógvar at-
kvoður hvort einstakt valevni hevur
fingið, smbr. 5. pt„ verða hesar upp-
lýsingar lagdar til grund við enda-
ligu uppgerðina av Valúrslitunum.
Ijrslitið av teljingini verður fort á
tað hartil gjorda oyðublað í valbók-
ini. Við samanteljing verður so
funnið, hvussu nógvar atkvoður
hvor einstakur flokkur og hvort
uttanflokka valevni hevur fingið. Úr-
slitið verður fort í valbókina og
kunngjort teimum, sum til steðar eru.
Valstýrið ger hareftir upp, hvussu
nógvar atkvoður hvort einstakt val-
evni hevur fingið; uppgerðin verður
gjord sær fyri hvonn flokk eftir
fylgjandi reglum:
a) Hevur veljarin sett kross við
navnið á einum valevni ella bæði
við navnið á einum valevni og
navnið á flokkinum, sum valevnið
lioyrir til, og annars ikki hevur
merkt atkvoðuseðilin, verður at-
kvóðuseðilin roknaður at vera
greiddur fyri hesum valevni.
b) Hevur veljarin sett kross við
flokksnavnið ella við novnini á
fleiri valevnum ella sett kross
fyri allan flokksteigin ella annars
greitt atkvoðu á slíkan hátt, at tað
ikki við vissu sæst, hvorjum av
valevnum flokksins veljarin hev-
ur ætlað at greitt atkvððu fyri,
verður atkvoðuseðilin roknaður
at vera greiddur fyri flokkinum
sum slíkum.
\ralstýrið kann ikki havna atkvoð-
ur, tí tær eru greiddar fyri persón-
um, teirra valfðri er ivasamt, men
tílíkir spurningar verða um neyðugt
at avgera av Fólkatinginum.